Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 181Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 13Kapittel 13Klimatilpassing på lokalt nivåBoks 13.1 Om del IV Forvaltninga sitt arbeid med klimatilpassingKlimaendringane vil forsterke dei utfordringanesom klimaet medfører i dag og leggje til nokrenye. Arbeidet med å tilpasse seg desse endra ognye rammevilkåra for samfunnsutviklinga erenno i ein tidleg fase, både i kunnskapsmiljøa ogforvaltninga. Vi lever likevel i eit land med«mykje vêr», og i samfunnsplanlegginga er detnytta ulike verkemiddel for å handtere klimarelaterteforhold. Del III viser at slike verkemiddelog den erfaringa vi har med å handtere klimaet idag er nyttige som utgangspunkt for tilpassingsarbeidet.I denne delen tek utvalet utgangspunkt i deiverkemidla eller den «verktøykassa» vi har i dagfor samfunnsplanlegging. I gjennomgangen aveksisterande myndigheitsfunksjonar peiker arealplanleggingog -forvaltning, arbeidet med samfunnstryggleikog byggjesaker seg ut som sentralefor klimatilpassing. For å oppnå ei berekraftigarealforvaltning, god ivaretaking av samfunnstryggleikenog robuste bygningar i framtidaer det avgjerande at omsynet til klimaendringarer teke vare på i desse prosessane.Integrering av omsynet til klimaendringarhandlar i stor grad om kunnskapsgrunnlaget,kompetanse, kapasitet og ressursar. Dette er eifelles utfordring på tvers av sektorar og forvaltningsnivå.Tilpassingsarbeidet føreset òg godtsamspel mellom relevante aktørar, forvaltningsnivåog sektorar. Dette behovet gjeld både internti sektorar, på det enkelte forvaltningsnivåetog mellom ulike sektorstyresmakter.I denne delen drøftar utvalet dei ulike sideneved forvaltninga sitt arbeid med klimatilpassing.Utvalet sine tilrådingar om desse tema er samla idel V.Dei 430 kommunane i Noreg utgjer det lokale forvaltningsnivået.Kommunane har eit heilskaplegansvar som lokal styresmakt for samfunnsutvikling,planlegging og tenesteproduksjon innanforsitt geografiske område. Dei leverer offentlegevelferdstenester, utøvar mynde med heimel i lovverk,arbeider for å utvikle lokalsamfunnet og harviktige demokratiske funksjonar. Skal oppgåvenekunne utførast på ein måte som sikrar robustelokalsamfunn i framtida, er det nødvendig atomsynet til eit endra klima blir integrert i deikommunale ansvarsområda.Klimaendringane vil påverke dei fleste sektorogtenesteområda som kommunane har ansvarfor. Kommunen si drift og forvaltning har mangeutfordringar i møtet med eit endra klima. Bådekor utsette dei er for klimaet, behov for tilpassingog tilpassingskapasitet vil variere mellom dei enkeltesektor- og tenesteområda. Dette er behandlai omtala av dei ulike samfunnsområda i del III. Idette kapitlet vurderer utvalet kommunane sinsamla tilpassingskapasitet med utgangspunkt ideira rolle som lokal styresmakt.Undersøkingar tyder på at tilpassingsarbeideter i gang i mange norske kommunar. Ifølgje DSBsi kommuneundersøking i 2010 oppgir ni av tikommunar at dei tek omsyn til klimatilpassing iulike plan- eller styringsdokument (DSB 2010).Dette omsynet blir likevel teke i svært ulik grad ikommunane (DSB 2007). Amundsen mfl. (2010)beskriv norske kommunar si klimatilpassing i dagsom reaktiv, ved at tilpassingstiltak i hovudsak blirsette i verk som respons på hendingar som til dømesflaum og skred. Klimaendringar aukar behovetfor å gjere tilpassingar før effektane av endringaneinntreff for å avgrense negative konsekvensarav klimaendringane. Dette er kalla proaktiv tilpassing(IPCC 2007).Kommunane er plan- og byggjesaksstyresmaktog har ansvar for arbeidet med samfunnstryggleikpå lokalt nivå. Desse funksjonane stillerkommunane i frontlinja for proaktiv handtering avkonsekvensar av klimaendringar.