Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
210 NOU 2010: 10Kapittel 16<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong>– konsekvensane av og <strong>til</strong>passing <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar,blant anna for samfunn og næringsliv– samfunnsforsking som gir auka innsikt iavgjerdsprosessar og rammevilkår i <strong>klima</strong>politikkenI <strong>til</strong>legg gir Klimaforliket rammer for forsking forlågare utslepp av drivhusgassar.I etterkant av Klimaforliket blei det nedsett eiarbeidsgruppe, kalla Klima21, med oppdrag å vere«et strategisk forum for <strong>klima</strong>forskning somskal legge <strong>til</strong> rette for at <strong>klima</strong>politikk, forvaltningog handling bygger på forskningsbasert kunnskap»(Klima21, 2009). Ein av dei første oppgåvenefor arbeidsgruppa var å utarbeide ein forskingsstrategi,som gruppa kalla «Kunnskap for<strong>klima</strong>». Hovud<strong>til</strong>rådingar av særleg betydning forutvalet er:– å etablere <strong>eit</strong> langsiktig forskingsprogram for åredusere uvissa i <strong>klima</strong>framskrivingane– å etablere <strong>eit</strong> forvaltningsretta langsiktig forskingsprogramfor betre å forstå konsekvensanefor natur og samfunn og for at forvaltningog næringar betre skal kunne <strong>til</strong>passe seg <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar– å etablere langsiktige og næringsretta forskingssentra,også dette for betre å forstå konsekvensarfor natur og samfunn og leggje <strong>til</strong>rette for betre <strong>til</strong>passingI <strong>til</strong>legg <strong>til</strong>rår Klima21 å utvikle vidare og etablerekritisk infrastruktur for forsking og overvakingbåde når det gjeld <strong>klima</strong>framskrivingar, konsekvensarog <strong>til</strong>passing.For tida er NORKLIMA det sentrale forskingsprogrammeti Noreg på området <strong>klima</strong><strong>endring</strong>.NORKLIMA utgår i 2013. NORKLIMA sitt hovudmåler å «gi nødvendig ny kunnskap om <strong>klima</strong>systemet,<strong>klima</strong>ets utvikling i fortid, nåtid og fremtid,samt direkte og indirekte konsekvenser av <strong>klima</strong><strong>endring</strong>erpå natur og samfunn som gir grunnlagfor samfunnsmessig <strong>til</strong>pasning» (NORKLIMA2008). I <strong>til</strong>legg har NORKLIMA følgjande fem delmål:1. auka forståing av <strong>klima</strong>systemet og variabiliteteni det, og kvantifisering av uvisse2. auka kunnskap om <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar og deiraeffekt på bygningar, infrastruktur og andrefysiske installasjonar, både landbaserte ogmarine3. auka kunnskap om <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar og konsekvensanefor naturlege og kultiverte økologiskesystem og naturressursbaserte næringar4. auka kunnskap om korleis <strong>klima</strong><strong>endring</strong>arpåverkar samfunnsforhold og kva som styrkjer<strong>til</strong>passingsevna5. auka kunnskap om samanhengane mellomutsleppsutvikling og samfunnsutvikling, og ominternasjonalt samarbeid for å avgrense <strong>klima</strong><strong>endring</strong>arNORKLIMA uttaler i sin årsrapport for 2009 atmens delmål 1 vil bli nådd i programperioden, vildelmål 2 berre bli nådd på utvalte område. Delmål3 vil ha best måloppnåing for dei marine økosystemaog marine naturressursbaserte næringar. Nårdet gjeld delmål 4 om samfunnsforhold og <strong>til</strong>passingsevne,uttaler NORKLIMA at måloppnåingablir god «gitt at dette er et nytt emne og forventningenemå være lavere enn for eksempel på forskningom <strong>klima</strong>systemet».I 2009 var NORKLIMA sitt budsjett på 65 mill.kroner. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> NORKLIMA pågår det forskingom <strong>klima</strong>systemet, konsekvensar og <strong>til</strong>passingblant anna i senter for framståande forsking, senterfor miljøvennleg energi, ved senter som Bjerknessenteretog CICERO, og ved universitet, høgskularog institutt. Forskingsprosjekta er ofte internasjonaleog finansierte i stor del frå EU sineforskingsprogram. Beløpsvis er denne forskingavel så stor som forskinga i NORKLIMA.Forskingsrådets totale portefølje av <strong>klima</strong>forskingutgjer i følgje overslag utvalet har motteke,om lag 300 mill. kroner. I <strong>til</strong>legg kjem eigenfinansieringfrå forskingsmiljøa og brukarfinansieringsom er <strong>eit</strong> krav i dei fleste forskingsprosjekt. Forskingsrådethar i ulike samanhengar uttalt at beløpeter for lite og bør doblast eller tredoblast i løpetav få år. KLIMA21 har foreslått å løyve ein milliardmeir <strong>til</strong> <strong>klima</strong>forsking innan 2015.Behov for forskingEtter utvalet si vurdering er det behov for å prioritereforsking på <strong>klima</strong>systemet, konsekvensar og<strong>til</strong>passing i stor breidd. Behovet for <strong>eit</strong> jamleg oppdatertkunnskapsgrunnlag under stabile vilkår <strong>til</strong>seierat det ikkje er <strong>til</strong>strekkeleg med løyvingargjennom forskingsprogram og -prosjekt som harkort tidshorisont. Utvalet sluttar seg difor <strong>til</strong>Klima21 sine forslag om auka føreseielegh<strong>eit</strong> oglangsiktigh<strong>eit</strong> ved etablering av store langsiktigeforskingsprogram på <strong>klima</strong>systemet, konsekvensarog <strong>til</strong>passing. Utvalet vil særleg peike på behovetfor langsiktigh<strong>eit</strong> knytt <strong>til</strong> vedlikehald og utviklingav datagrunnlag i form av lange tidsseriar. Utvaletvil òg peike på behovet for ressursar <strong>til</strong> utviklingog drift av nasjonalt modellberekningsapparat