11.07.2015 Views

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

210 NOU 2010: 10Kapittel 16<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong>– konsekvensane av og <strong>til</strong>passing <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar,blant anna for samfunn og næringsliv– samfunnsforsking som gir auka innsikt iavgjerdsprosessar og rammevilkår i <strong>klima</strong>politikkenI <strong>til</strong>legg gir Klimaforliket rammer for forsking forlågare utslepp av drivhusgassar.I etterkant av Klimaforliket blei det nedsett eiarbeidsgruppe, kalla Klima21, med oppdrag å vere«et strategisk forum for <strong>klima</strong>forskning somskal legge <strong>til</strong> rette for at <strong>klima</strong>politikk, forvaltningog handling bygger på forskningsbasert kunnskap»(Klima21, 2009). Ein av dei første oppgåvenefor arbeidsgruppa var å utarbeide ein forskingsstrategi,som gruppa kalla «Kunnskap for<strong>klima</strong>». Hovud<strong>til</strong>rådingar av særleg betydning forutvalet er:– å etablere <strong>eit</strong> langsiktig forskingsprogram for åredusere uvissa i <strong>klima</strong>framskrivingane– å etablere <strong>eit</strong> forvaltningsretta langsiktig forskingsprogramfor betre å forstå konsekvensanefor natur og samfunn og for at forvaltningog næringar betre skal kunne <strong>til</strong>passe seg <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar– å etablere langsiktige og næringsretta forskingssentra,også dette for betre å forstå konsekvensarfor natur og samfunn og leggje <strong>til</strong>rette for betre <strong>til</strong>passingI <strong>til</strong>legg <strong>til</strong>rår Klima21 å utvikle vidare og etablerekritisk infrastruktur for forsking og overvakingbåde når det gjeld <strong>klima</strong>framskrivingar, konsekvensarog <strong>til</strong>passing.For tida er NORKLIMA det sentrale forskingsprogrammeti Noreg på området <strong>klima</strong><strong>endring</strong>.NORKLIMA utgår i 2013. NORKLIMA sitt hovudmåler å «gi nødvendig ny kunnskap om <strong>klima</strong>systemet,<strong>klima</strong>ets utvikling i fortid, nåtid og fremtid,samt direkte og indirekte konsekvenser av <strong>klima</strong><strong>endring</strong>erpå natur og samfunn som gir grunnlagfor samfunnsmessig <strong>til</strong>pasning» (NORKLIMA2008). I <strong>til</strong>legg har NORKLIMA følgjande fem delmål:1. auka forståing av <strong>klima</strong>systemet og variabiliteteni det, og kvantifisering av uvisse2. auka kunnskap om <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar og deiraeffekt på bygningar, infrastruktur og andrefysiske installasjonar, både landbaserte ogmarine3. auka kunnskap om <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar og konsekvensanefor naturlege og kultiverte økologiskesystem og naturressursbaserte næringar4. auka kunnskap om korleis <strong>klima</strong><strong>endring</strong>arpåverkar samfunnsforhold og kva som styrkjer<strong>til</strong>passingsevna5. auka kunnskap om samanhengane mellomutsleppsutvikling og samfunnsutvikling, og ominternasjonalt samarbeid for å avgrense <strong>klima</strong><strong>endring</strong>arNORKLIMA uttaler i sin årsrapport for 2009 atmens delmål 1 vil bli nådd i programperioden, vildelmål 2 berre bli nådd på utvalte område. Delmål3 vil ha best måloppnåing for dei marine økosystemaog marine naturressursbaserte næringar. Nårdet gjeld delmål 4 om samfunnsforhold og <strong>til</strong>passingsevne,uttaler NORKLIMA at måloppnåingablir god «gitt at dette er et nytt emne og forventningenemå være lavere enn for eksempel på forskningom <strong>klima</strong>systemet».I 2009 var NORKLIMA sitt budsjett på 65 mill.kroner. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> NORKLIMA pågår det forskingom <strong>klima</strong>systemet, konsekvensar og <strong>til</strong>passingblant anna i senter for framståande forsking, senterfor miljøvennleg energi, ved senter som Bjerknessenteretog CICERO, og ved universitet, høgskularog institutt. Forskingsprosjekta er ofte internasjonaleog finansierte i stor del frå EU sineforskingsprogram. Beløpsvis er denne forskingavel så stor som forskinga i NORKLIMA.Forskingsrådets totale portefølje av <strong>klima</strong>forskingutgjer i følgje overslag utvalet har motteke,om lag 300 mill. kroner. I <strong>til</strong>legg kjem eigenfinansieringfrå forskingsmiljøa og brukarfinansieringsom er <strong>eit</strong> krav i dei fleste forskingsprosjekt. Forskingsrådethar i ulike samanhengar uttalt at beløpeter for lite og bør doblast eller tredoblast i løpetav få år. KLIMA21 har foreslått å løyve ein milliardmeir <strong>til</strong> <strong>klima</strong>forsking innan 2015.Behov for forskingEtter utvalet si vurdering er det behov for å prioritereforsking på <strong>klima</strong>systemet, konsekvensar og<strong>til</strong>passing i stor breidd. Behovet for <strong>eit</strong> jamleg oppdatertkunnskapsgrunnlag under stabile vilkår <strong>til</strong>seierat det ikkje er <strong>til</strong>strekkeleg med løyvingargjennom forskingsprogram og -prosjekt som harkort tidshorisont. Utvalet sluttar seg difor <strong>til</strong>Klima21 sine forslag om auka føreseielegh<strong>eit</strong> oglangsiktigh<strong>eit</strong> ved etablering av store langsiktigeforskingsprogram på <strong>klima</strong>systemet, konsekvensarog <strong>til</strong>passing. Utvalet vil særleg peike på behovetfor langsiktigh<strong>eit</strong> knytt <strong>til</strong> vedlikehald og utviklingav datagrunnlag i form av lange tidsseriar. Utvaletvil òg peike på behovet for ressursar <strong>til</strong> utviklingog drift av nasjonalt modellberekningsapparat

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!