Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

92 NOU 2010: 10Kapittel 9Tilpassing til eit klima i endringvise seg å vere utilstrekkeleg. Skråningsstabilitetenvil kunne minke ved auka nedbør, endra erosjonog grunnvassnivå. «Våte» skredtypar, sliksom flaum- og sørpeskred, vil truleg skje oftare.Vinterstid vil auka nedbør komme som størremengder snø på høgfjellsstrekningane i førstehalvdel av dette hundreåret. I tillegg er det fare forat meir intense snøfall kan føre til store problemfor framkoma på vegane. Meir fuktig snø kan aukeproblemet med at tre fell over og stengjer sporog vegar og skader spor og kontaktleidningar.Høgare liggjande område kan bli meir utsette fornullpunktspasseringar, dvs. vekslingar mellomfrysing og tining. Dette vil auke faren for frostsprengingog slitasje på banenettet. Det vil òg påverkevegane si bereevne, trafikktryggleiken ogbehovet for salting.Havnivåauke og stormflod kan skape problemmed bølgjeerosjon og overskyljing, som kan medføreerosjonsskadar og trafikkstans. Dette kan òggi større risiko for vassinnstrøyming i undersjøisketunnelar med lågtliggjande innløp. Auka vassmengdervil òg utsetje vegfyllingar og brufundamentfor større påkjenningar og erosjon.Avbrot og problem i andre sektorar, for eksempelvatn- og avløp eller kraftforsyning, skaperòg problem for transport. I innleiinga til kapittel 9er dette omtalt som gjensidig avhengigheit mellominfrastruktursektorane. God koordinering erviktig for å motverke problem også i dag. I eit endraklima vil slike problem kunne forsterkast, ogkoordineringa vil vere endå viktigare.Klimaendringane vil òg ha enkelte positive effektarpå transportnettet på land. Mindre snømengdvil redusere behovet for brøyting og vedlikehaldvinterstid, og fleire veg- og banestrekningarvil kunne vere vinteropne. I delar av landetkan talet på snøskred som stengjer vegane bli redusert.Dette vil, i tillegg til at det er kortare periodemed snø og isdekke på vegane, kunne redusereulykkesrisiko. Med høgare vintertemperatur viltalet på skinnebrot som følgje av sterk kulde kunnebli redusert. Lengre vekstsesong vil auke gjengroingalangs veg og bane, men høgare tregrensekan redusere problemet med snøfokk i høgareliggjandeområde og verke stabiliserande i forhold tilsnøskred.TilpassingskapasitetOrganiseringI 2010 består vegnettet av 10 800 km riksvegar,44 000 km fylkesvegar og 40 000 km kommunalevegar. Statens vegvesen er vegstyresmakt for riksvegnettetog utviklar strategiar, prioriterer tiltakog disponerer det samla riksvegbudsjettet til utbygging,drift og vedlikehald. I tillegg til å ha ansvaretfor riksvegnettet hjelper Statens vegvesenfylkeskommunane med forvaltninga av det fylkeskommunalevegnettet gjennom felles vegadministrasjon.Fylkeskommunen og kommunane er ansvarlegefor dei fleste vegstrekningane i Noreg.Dette desentraliserte eigarskapet og det at det blirnytta ei lang rekkje leverandørar til utbygging,drift og vedlikehald, aukar faren for fragmenteringav ansvarsforholda for utbygging og drift. Harvoldmfl. (2010) peiker på at denne fragmenteringagjer tilpassingsarbeidet i sektoren meir komplisert.Riksrevisjonen peiker (rapport 3:16 2008–2009) på at det i mange vegkontraktar er bruka forlite ressursar til byggherrekontroll. Klimaendringanevil medføre større behov for denne kontrollenog tydelegare krav ved inngåing av drifts- ogvedlikehaldskontraktar med entreprenørar. Dettegjeld alle forvaltningsnivå.Jernbaneverket eig og driv jernbaneinfrastruktursom spor, signal og sikringsanlegg, perrongarog stasjonar. Jernbaneverket har òg ansvaret for åstyre jernbanetrafikken og fordele sporkapasitetmellom dei ulike jernbaneselskapa.Statens jernbanetilsyn er utøvande kontroll- ogtilsynsstyresmakt for jernbaneverksemder, inkluderttrikk og T-bane. Tilsynet er ein sjølvstendigetat underlagt Samferdselsdepartementet. Det er idag 13 jernbaneselskap som opererer på det norskejernbanenettet. Størst av desse er NSB.Vegnormalane dannar grunnlaget for planlegging,dimensjonering og bygging av heile det offentlegevegnettet i Noreg. Det er likevel ingenformelle krav til at dei skal nyttast på kommuneogfylkesvegar. Staten tek sikte på å gi forskrifterpå område der det er viktig å følgje opp nasjonalemål. Foreløpig er det prioritert forskrifter for tunneltryggleik,bruk av vegdata og tryggleikskrav tilbruer, ferjekaiar og berande vegkonstruksjonar.Desse skal definere felles minstestandard for riksogfylkesvegar og kommunale vegar i Oslo. Statenhar høve til å komme med fleire forskrifter dersomdet viser seg nødvendig. Eit internt utval iStatens vegvesen arbeider no med å utvikle ei tilrådingtil fylkeskommunane om minimumsstandardarbaserte på vegnormalane. I første runde vildenne ha status som rettleiande retningslinjer,men kan på sikt forskriftsfestast dersom det blirvurdert som formålstenleg. Det inngår i Statensvegvesen sitt sektoransvar å overføre kunnskapsom kan sikre riktige løysingar innanfor bygging,drift og vedlikehald, i første rekkje til fylkeskom-