Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 217Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 16bruket, som har vesentleg betyding for blant annaovervatn og tilbakehalding av vatn ved ekstremenedbørhendingar, lir òg av mangel på vedlikehald.Etter utvalet si vurdering heng etterslepet primærtsaman med at det ikkje er lønsamt nok åvedlikehalde infrastruktur på kort sikt.Å opprette vedlikehaldsetterslepet vil medførestore kostnader for samfunnet. Multiconsult ogPricewaterhouseCoopers har rekna ut at etterslepeti vedlikehald i kommunesektoren er mellom94 og 142 mrd. kroner (Multiconsult og PwC2008). Utrekningar frå 2003 viser til eit ettersleppå 340 mrd. kroner for yrkesbygningar og 210mrd. kroner for bustader (Bjørberg 2003, RIF2010). For vegsektoren er etterslepet utrekna til41–53 mrd. kroner (Nasjonal Transportplan 2009,Multiconsult 2009).Ei fortsett låg prioritering av vedlikehald vil ògfå store kostnader for samfunnet og i verste fallføre til tap av menneskeliv. Klimaendringane erventa å føre til større slitasje på konstruksjonar ogmateriell og gi eit raskare verditap ved at den aukaeksponeringa aukar nedskrivingstakten og dermedverdireduksjonen. Brot i infrastrukturen vilòg påverke enkeltmenneske, sentrale samfunnsfunksjonar– mellom anna naud- og beredskapstenester,og verdiskapinga i næringslivet. Stengingav ein stor flyplass i ein dag har til dømes storesamfunnsøkonomiske verknader, jf. kapittel 9.1.4.Utvalet tilrår difor at ei auka satsing på vedlikehaldinngår i den nasjonale satsinga på klimatilpassingfor å motverke denne effekten og haldeved lag verdiane i samfunnet.Vedlikehald er kostnadskrevjande på kort sikt,men sparer samfunnet for kostnader i framtida.Dette gir grunnlag for bruk av økonomiske verkemiddel,for eksempel øyremerkte midlar til vedlikehaldinnan særleg utsette sektorar som transportinfrastruktur– og ivaretaking av naturmiljø.16.5.2 Tilpassingsunderskotet i naturmiljøetNaturmiljøet har samla sett eit betydeleg tilpassingsunderskoti dag. Inngrep i naturmiljøet redusererbiologisk mangfald, leveområde og grunnlagetfor ressursbaserte næringar. Desse tapa er pr.i dag langt større enn veksten. Auka temperatur,meir nedbør og surare hav vil medverke til å forsterkedenne utviklinga. Dette er nærare omtala ikapittel 7, «Naturmiljø».Til skilnad frå infrastruktur og bygningar kanein ikkje ta igjen det tapte i naturmiljøet: Tapa avøkosystem og arter er irreversible. Svekking ellertap av naturressursar og økosystemtenester kanfå store kostnader for samfunnet. Naturen har ogsåein eigenverdi som samfunnet er moralsk og juridiskforplikta til å ta vare på.Det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnetkan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen. Klimatilpassingi naturen vil i stor grad handle om ådempe skadeverknadene på det eksisterande naturmiljøetog leggje best mogleg til rette for at nolevandearter og økosystem kan tilpasse seg bestmogleg eit endra klima. Det samfunnet kan gjere,handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursarpå ein slik måte at den totale belastninga pånaturen og økosystema blir så lita som mogleg.Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasertforvaltning,Arter og økosystem treng intakte og robusteleveområde for å kunne tilpasse seg klimaendringane.Bevaring av funksjonelle økosystem kanmedverke til å redusere sårbarheita og halde vedlag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten.Dette kan dekkjast ved reduksjon av utslepp,auka vern, sikring av areal og restaurering av natur.Når nye område skal vernast eller eksisterandeutvidast, bør omsynet til klimaendringar inn ivurderingsgrunnlaget. Det er òg behov for å betrevernet av dei mest intakte naturområda for å sikrebåde biologisk mangfald og karbonlager gjennomrobuste og vel fungerande økosystem.16.5.3 Utvalet sine tilrådingarFor å dekkje opp tilpassingsunderskotet i infrastrukturog bygnader tilrår utvalet å:• auke politisk merksemd og prioritering av vedlikehald,mellom anna i nasjonale planar• utvikle økonomiske insentiv som fremmer prioriteringav vedlikehald• gå systematisk gjennom tilstanden for bygningar,konstruksjonar og annan infrastruktur forinformasjon om sårbarheit og grunnlag for åprioritere vedlikehald som klimatilpassingstiltak• styrke arbeidet med skred- og flaumsikringFor å dekkje opp tilpassingsunderskotet i naturmiljøettilrår utvalet å:• leggje økosystembasert forvaltning til grunn ialle relevante sektorar• prioritere og utforme verneområde slik at deimedverkar til å gi arter høve til flytting og motverkargenetisk utarming• auke prioriteringa av arbeidet for å sikre intakteog robuste leveområde for å auke artene ogøkosystema sine moglegheiter til å tilpasse segklimaendringane