48 NOU 2010: 10Kapittel 5<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong>Figur 5.5 Kart over årstidsvariasjon temperatur 2100Kjelde: Klima<strong>til</strong>pasning.noreduksjon på over 750 i befolkningstunge områdenær kysten i Sør-Noreg, og over 1000 i innlandetog store delar av Nord-Noreg.NedbørBåde låg, middels og høg framskriving viser atden gjennomsnittlege årsnedbøren i Noreg erventa å auke i løpet av hundreåret med respektive5, 18 og 31 prosent innan år 2100 for låg, middelsog høg <strong>klima</strong>framskriving. Landsgjennomsnittetfor middelframskrivinga viser ein nedbørauke pårundt 20 prosent haust, vinter og vår, og 10 prosentom sommaren. Om hausten gir middelframskrivingmeir enn 25 prosent nedbørauke i vestlegestrøk frå Vestlandet <strong>til</strong> Hålogaland, og om vinterengir meir enn 25 prosent nedbørauke overstore delar av Austlandet og indre strøk i Trøndelag.Om sommaren gir middelsframskrivinga einnedbørreduksjon på 5 <strong>til</strong> 10 prosent på Aust- ogSørlandet, mens ho gir om lag 20 prosent nedbøraukei Nordland.Nedbørframskrivingane viser store skilnadermellom låg og høg framskriving i alle dei 13 nedbørregionane.Middelframskrivinga viser eintrend som ligg nær observasjonane som er gjortgjennom det 20. hundreåret, mens høg framskrivingi større grad harmonerer med den observerteutviklinga dei siste 20–30 åra.Den låge framskrivinga gir redusert sommarnedbøri heile Sør-Noreg. På Sørlandet gir den einreduksjon på nesten 30 prosent. Den høge framskrivingagir i mange område meir enn 50 prosentauke i anten haust-, vinter- eller vårnedbør.Middelframskriving gir fleire dagar med storenedbørmengder og høgare gjennomsnittleg nedbørmengdfor desse dagane i heile Noreg og foralle årstider. Dette gjeld òg om sommaren i dei regionaneder gjennomsnittsnedbøren er berekna åminke. Om vinteren og hausten gir middelfram-
NOU 2010: 10 49<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong> Kapittel 5skrivning på landsbasis meir enn ei dobling av dagarmed store nedbørsmengder.Framskrivingane anslår at talet på dagar der detfell mykje nedbør, vil auke utover i hundreåret. I<strong>til</strong>legg er det venta at nedbørmengda vil aukedesse dagane. Det gjeld for alle årstider og allenedbørregionar. Samtidig er det verdt å merkeseg at <strong>klima</strong>modellane har for lita oppløysing <strong>til</strong> ågi direkte informasjon om byeverksemd. Det gjerat det er mykje uvisse knytt <strong>til</strong> desse framskrivingane.Første rad gir observert lineær trend i perioden1900 <strong>til</strong> 2008. Andre rad gir trend basert på observertenedbør<strong>endring</strong>ar frå perioden 1961–1990 <strong>til</strong>1979–2008. Tredje <strong>til</strong> femte rad gir utrekna trendarfrå 1961–1990 <strong>til</strong> 2071–2100 ifølgje respektivemiddels, låg og høg nedbørframskriving.Byeverksemd og torevêrKlimamodellane er ikkje detaljerte nok <strong>til</strong> å gidirekte informasjon om byeverksemd. Middelframskrivinga<strong>til</strong>seier likevel at dagar med storenedbørsmengder er venta å auke i alle regionar ogårstider. Dette indikerer auka frekvens av kraftigeregnbyer, som igjen kan gi auka risiko for torevêrog lynnedslag.Figur 5.6 Nedbørregionar i NoregVind og isingKlimamodellane viser lita eller inga <strong>endring</strong> i gjennomsnittlegevindforhold over Noreg fram mot år2100. Nokre resultat indikerer likevel at høgevindstyrkar kan bli hyppigare. Utrekningar viserat stormbaner og polare lågtrykk kan forskyvastnordover med auka oppvarming. Det kan gi lokale<strong>endring</strong>ar i både vindstyrke og vindretning, mensvakh<strong>eit</strong>er i <strong>klima</strong>modellane gjer at det er for tidlegå konkludere om dette. Framtidige <strong>endring</strong>ar irisiko for ising kan ikkje reknast ut direkte fråeksisterande <strong>klima</strong>modellar.Tabell 5.2 Observerte og utrekna nedbørtrendar (gitt i prosent av 1961–1990-verdi pr. tiår) for forskjelligenedbørregionar (sjå figur II.2) for Noreg.Lineær nedbørtrend (prosent av 1961–1990-verdi pr. tiår)Nedbørregion 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 NoregObs.1900–2008 2,1 1,3 0,9 2,0 2,0 2,0 1,6 1,8 1,5 1,8 1,9 1,7 0,0 1,7Obs.1961–90 <strong>til</strong> 1979–2008 2,4 2,2 2,5 4,5 3,7 3,3 2,7 3,2 2,5 2,4 2,6 3,9 2,2 2,9Middels framskriving 1,1 1,1 0,8 1,7 1,7 2,0 1,7 2,0 2,1 2,0 1,7 1,5 1,4 1,7Låg framskriving 0,2 0,5 -0,1 0,3 0,6 0,2 0,5 -0,1 0,2 0,1 0,4 0,6 0,1 0,5Høg framskriving 2,0 1,7 1,5 3,0 3,0 3,3 2,4 3,9 3,6 4,7 3,9 2,5 2,7 2,8* For å rekne ut total <strong>endring</strong> over ein gitt periode, må ein multiplisere med talet på tiår.