Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 73Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 7Overordna omsynKlimaendringane vil verke gjensidig forsterkandemed andre forstyrringar som inngrep, fragmentering,gjengroing på grunn av avslutta eller endrabruk, forureining og spreiing av framande arter.Klimatilpassing kan òg påverke andre område, foreksempel bruken av areal og tiltak for å redusereklimagassutsleppa. Naturmiljøet vil dessutan kunnebli utsett for ei auka påkjenning som følgje avtilpassingar som skjer i andre sektorar.Det er difor viktig at tiltak for klimatilpassingblir utvikla i samanheng med andre tiltak, og atein byggjer på prinsippa som ligg til grunn i miljøogklimapolitikken i vurderinga av tiltak som førevar-og tolegrenseprinsippet, og prinsippet omøkosystemtilnærming og samla belastning. Vinnvinn-tiltaksom både reduserer klimasårbarheitaog klimagassutslepp bør få særleg prioritet.Eit endra klima kan òg utløyse nye høve ogressursar, og klimaendringar kan føre til eit aukapress og større økonomisk aktivitet i område somi dag ikkje er spesielt utsette for inngrep. I detteligg potensielle konfliktar med naturmangfaldet.Dette gjeld både for landbruket der endra arealbruksom følgje av klimaendringar, og tilsikta ogutilsikta introduksjon av framande arter som kangi negative verknader for stadeigne planter og dyr.Arktiske strøk kan oppleve auka næringsverksemdog ferdsel som resultat av mindre is, og dettekan gi tilleggsbelastningar på økosystema. I nokretilfelle kan det vere umogleg å gjere noko medverknaden av klimaendringar, mens det er moglegå gjere noko med andre påverknadsfaktorar somgir same effekt, som for eksempel å ha strenge restriksjonarpå bruk av områda. Slike tiltak vil dåfungere som klimatilpassing.Økosystembasert forvaltningEtter utvalet si vurdering vil vidare utvikling av eiøkosystembasert forvaltning av naturmiljøet vereeit nødvendig tilpassingstiltak. Dette vil seie eiheilskapleg tilnærming til forvaltninga av natur ognaturressursane gjennom forvaltning av dei menneskelegeaktivitetane og inneber blant anna atein har ei felles målsetjing for alle interessegrupper.Dette krev at alle aktuelle sektorar er engasjertei forvaltningsplanar og oppfølging av desse.I denne samanhengen er det bl.a. viktig å etablereinternasjonal semje om status for truga arter(raudlista) og uønskte framande arter (svartlista)i dei ulike økosystema når klimaet er i endring.I tillegg vil det vere viktig å fokusere på detsom internasjonalt blir kalla økosystembasert klimatilpassing(World Bank 2009). Økosystembasertklimatilpassing inneber at ein tek utgangspunkti korleis funksjonelle økosystem kan fungeresom klimatilpassing for fleire sektorar, altså vereein fordel for andre i forhold til å møte effektarav klimaendringar. Eit eksempel på dette er våtmarkssystemsom medverkar til kraftig forseinkingog motverkar flaum. Sikring og restaureringav slike område kan vere vinn-vinn-tiltak, som bådereduserer klimasårbarheit, tek vare på våtmarkeneog samtidig bind CO 2 i funksjonelle økosystemsom samtidig tek vare på det biologiskemangfaldet.Ein slik type klimatilpassing kan vere aktuellfor eksempel i vassdragsnære flaumutsette område,i område som kan bli utsette for havnivåendringarog i område der det er auka skredfare. I stadenfor å gjennomføre fysiske sikringstiltak somflaum- og erosjonsvern, som igjen medfører fleireog meir omfattande inngrep, kan ein endre arealbruken.Framtidig skade kan hindrast dersomskadeutsette areal ikkje blir tekne i bruk, eller vedetablering og bevaring av robuste økosystem idesse områda.For økosystem kan det vere spesielt vanskelegå skilje mellom kva utviklingstrekk som skuldastklimaendringar, og kva som skuldast andre forhold.Difor er det nødvendig med eit nettverk avmarine og landbaserte verneområde som i storgrad er skåna for påverknad frå oss menneske.Ved å samanlikne utviklinga i slike referanseområdemed utvikling elles, betrar vi høvet vårt til å avdekkjeklimaeffektar.Sektorovergripande samarbeid og koordineringPå ei rekkje område inneber klimatilpassing knytttil naturmiljø ei involvering av andre sektorområdeenn den reine naturforvaltninga. Ved å justerevasslepp i regulerte vassdrag kan ein påverke bådevasstemperatur og vassføring, tiltak i landbruketkan motverke auka avrenning som følgje avauka nedbør, i skogbruket kan ein sikre spreiingskorridorarnår ein tek ut skog, regulering av turismei Arktis kan redusere risikoen for auka slitasjeog erosjon som er venta med mindre is og størretilgang, regulering av fiske vil ha betydning forsjøfugl i område der klimaendringar fører til mindremattilgang, framande arter blir spreidde isamanheng med mange ulike sektorar som reiseliv,plante- og tømmerimport, samferdsel m.m., ognedkjemping må skje innanfor dei ulike områda.Miljøverndepartementet har i dag koordineringsansvarfor at ulike sektorstyresmakter følgjer oppmiljøpolitikken, og det er viktig at dette blir følgt