AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

More documents

Recommendations

Info

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner forsøk. Det er imidlertid et paradoks når det legges til grunn en svært generell og vag avgrensning av profesjonsbegrepet samtidig som en implisitt langt på vei forutsetter en tradisjonell definisjon. Dette er en utfordring for dagens profesjonsforskning generelt. Ikke desto mindre er det her behov for en viss avklaring. I flere av kapitlene i boka De profesjonelle redegjøres det for tradisjonene innenfor profesjonssosiologien. For dem som ikke kjenner til disse ulike tradisjonene kan det utvilsomt være nyttig med den oversikten og drøftingen Laursen presenterer innledningsvis. En slik presentasjon ville imidlertid ha vært mer interessant, ikke minst for lesere som har fulgt med i den internasjonale forskningslitteraturen, hvis det også hadde vært trukket inn nyere bidrag. Det gjelder for eksempel Freidsons bok fra 2001 Professionalism, the third logic, som også understreker verdien av sentrale innsikter innenfor den funksjonalistiske tradisjonen. De sentrale perspektivene som danner utgangspunkt for boka De profesjonelle er ellers spennende oppslag. Det gir en ramme og begrunnelse for å studere en rekke av de utfordringer og dilemmaer ulike profesjonsutøvere i dag står overfor. Utgangspunktet for boka De profesjonelle er hvordan innsiktene fra de ulike tradisjonene innenfor profesjonssosiologien utfordres i dagens samfunn. For det første vises det til at en stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning og selv er i stand til å orientere seg innenfor profesjonenes kunnskapsfelt, stille spørsmål og kreve begrunnelser. For det andre legges det vekt på at tilliten til og gyldigheten av vitenskapelig kunnskap er svekket. Utviklingen av vitenskapelige kunnskap skaper ikke bare løsninger på praktiske problemer, den er som det sies også avslørt som motsetningsfylt og risikoskapende. Dessuten utvikles det i større grad enn tidligere alternative former for kunnskapsproduksjon som utfordrer den tradisjonelt akademiske. Et annet trekk ved dagens samfunn som tas opp i boka, er hvordan moderniseringen av offentlig sektor utfordrer de profesjonelle og ikke minst de profesjonelles autonomi. Siden slutten av 1980-tallet er det innført reformer for å effektivisere og styre ressursbruken i offentlig sektor bedre. Reformene er i stor grad basert på modellimport fra privat sektor, med vekt på management orientert styringsfilosofi og innføring av kvantitative resultatindikatorer og effektivitetsmål. Desentralisering og delegering blir sett på som virkemidler for å yte bedre tjenester og gjøre offentlig sektor mer brukerstyrt og serviceinnstilt. Ressursene skal forvaltes på en bedre måte, og nye insentiver skal motivere og disiplinere yrkesutøverne. Samtidig som det argumenteres for at omstilling og nedskjæring er nødvendig for å gjøre velferdsstaten mer effektiv, fremheves det at brukerne av tjenestene skal få større innflytelse. De blir forstått som brukere og kunder, snarere enn som klienter og pasienter. Tjenestene skal gjøres mer brukervennlige og demokratiske. Spørsmålet er hva dette gjør med arbeidssituasjonen og legitimiteten for velferdsstatens yrker. Det tradisjonelle byråkratiet var i stor grad basert på en antakelse om at de ansatte handlet ut fra plikt og lojalitet: embetsmannen fikk livstidsansettelse, god lønn og anseelse, mens organisasjonen fikk pliktoppfyllende og lojale ansatte. I de nye styringssystemene styres de ansatte ikke gjennom slike mekanismer, men primært gjennom incentiv systemer og konkurranse. Dette er etter vår oppfatning spennende tilnærminger. Forfatterne av boka lykkes imidlertid bare delvis i sine ambisiøse forsøk på å problematisere de nevnte profesjonsteoretiske forhold. Flere av artiklene er faglig sett svært vidtfavnende, dels også altfor gjentagende og springende. Noen virker ganske uferdige. Vi tror flere av artiklene kunne stått seg på en mer hardhendt redigering og en skarpere avgrensning. Det dveles i artiklene for sjelden ved enkelte hovedmoment som det så stringent teoretisk analyseres ut fra. I stedet dynges det til stadighet på med nye moment, noe som etter vårt syn svekker mange av artiklenes forskningsmessige status. Bokas tittel er noe misvisende. Den skaper forventninger om at man skal få viten om de profesjonelle og om forskning i profesjoner og profesjonsutdannelser. Innholdet derimot dreier seg i all hovedsak om pedagogiske profesjoner og lærerutdannelser. Med en eksplisitt ambisjon om å skulle favne videre enn som så, synes vi det er påfallende at det i boka ikke gjøres et større poeng ut av www.cvustork.dk/agora/ 118
AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner spørsmålet om den evidensbaserte forskningens omstridte status i profesjonsforskningen. I én artikkel reserveres dette til et spørsmål om hvilke implikasjoner denne type forskning kan ha for læreres profesjon aliseringsstrategi, i det det i korte trekk henvises til legeprofesjonen. Den evidensbaserte forskningen har fått en ganske omfattende oppslutning innen legeprofesjonen og også innen sykepleieprofesjonen. Den er innen disse profesjonsgrupper samtidig sterkt omstridt, fordi den i så høy grad binder opp forståelsen for hva som er god yrkesutøvelse. Om dette finnes det en betydelig forskning som i boka knapt berøres. Den siste boka om Relationsprofessioner er utvilsomt den best redigerte av de to. Kapitlene om de ulike yrkesgruppene følger stort sett samme mal. De gir en innføring i den historiske utviklingen og utfordringer innenfor dagens yrkespraksis innenfor følgende relasjonsprofesjoner: lærere, pedagoger, sykepleiere, helsesøstre, sosialrådgivere og mellomledere. For dem som ikke kjenner de ulike yrkesgruppene gir boken en grei oversikt. Mange av artiklene er skrevet av forskere som selv i sin grunnutdanning er profesjonelle innenfor de felt de selv skriver om. Med personlig kjennskap og erfaring blir skildringene inngående og levende. Dette gjelder både når profesjonsgrupper ses i et historisk lys og når nåtidige profesjonsspesifikke temaer drøftes. Denne nærheten til egen profesjon representerer imidlertid samtidig et problem. Som Laursen påpeker i sitt kapittel i foregående bok: Det er en fare for at forskere som selv tilhører den profesjon de forsker på, i for stor grad kan identifisere seg med den aktuelle profesjon og i for liten grad stille spørsmål ved yrkesgruppenes egen selvforståelse. Mange av artiklene i boka om Relationsprofessioner bærer preg av å være skrevet uten en tilstrekkelig kritisk, analytisk distanse til det profesjonsfelt som en selv identifiserer seg med. En rekke kritiske betraktninger som forfatterne selv bringer inn mot egen profesjon, sørger de i artiklene selv for å punktere i det som for oss flere ganger minner mistenkelig om et forutinntatt profesjonsforsvar. Flere av artiklene blir således illustrasjoner på hvordan jurisdiksjonens mekanismer kan virke. I introduksjonen i boka om Relationsprofessioner spennes det opp et interessant lerret som bakteppe for videre artikkeldrøftinger, i det fokus bringes mot spenningsforholdet mellom relasjonskompetanse og forhandlingskompetanse. Dette viktige spenningsforholdet følger imidlertid ikke som en kunne forvente som en rød tråd gjennom den øvrige boka. Vi synes ellers det er påfallende at boka ikke gjør mer ut av det komparative, som drøftingen av ulike yrkesgrupper langt på vei inviterer til. Vi savner et avsluttende kapittel der de ulike yrkesgruppenes historiske utvikling, kunnskapsgrunnlag og utfordringer blir drøftet og videre en diskusjon om hvorfor det er så tydelige forskjeller mellom dem. Boka om relasjonsprofesjonene blir annonsert som et bind bygget på empirisk materiale. En rekke steder finner vi imidlertid at teoretisk baserte påstander fremsettes som om de skulle kunne belegge faktiske resultater, eksempelvis som når Antonovsky i artikkelen om sunnhetspleie brukes som et sannhetsvitne. Vi savner en større grad av empirisk etterprøving av påstandene som fremsettes. Referanser til aktuelle teorier innen et felt kan gi basis for utvikling av relevante analytiske tilnærminger, men er ingen erstatning for empiriske studier av hvordan ting faktisk forholder seg. Det er tankevekkende når det som i bøkene med utgangspunkt i ulike teorier og samtidsdiagnoser reises spørsmål om den profesjonelle autonomi og legitimitet er svekket og om rammevilkårene for yrkesutøverne gir rom for profesjonalitet. Slike forhold ville imidlertid ytterligere blitt aktualisert hvis de hadde vært knyttet til konkrete empiriske studier med utgangspunkt i ulike yrkesgrupper. Relatert til de tema, spørsmål og påstander som lanseres i boka hadde vi forventet mer empiriske støttede drøftinger av hvordan yrkesutøvernes motivasjon og lojalitet til egen profesjon utvikles og hvordan dette påvirker kvaliteten og innsatsen i arbeidet. Videre hadde vi ønsket svar på hva konsekvensen er av at profesjonskvalifiseringen i stor grad er formalt skilt fra yrkesutøvelsen og hvordan samspillet innen ulike felt er mellom kvalifisering i grunnutdanning, i yrkesliv og innenfor etter- og videreutdanning. Det samme gjelder hva det er som kjennetegner profesjonsutøvernes yrkeskarrierer og hvordan dette påvirkes av arbeidsbetingelser og preferanser for henholdsvis yrke og karriere, samt i familie og fritid. www.cvustork.dk/agora/ 119
Page 1 and 2:
AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 117: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 131 and 132: Det videnskabelige redaktionspanel
Page 133: accoustic images.” 25 Paul Scheel
show all

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?