AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...
AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...
AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>AGORA</strong> - <strong>tidsskrift</strong> <strong>for</strong> <strong>for</strong>skning,<br />
<strong>udvikling</strong> <strong>og</strong> <strong>idéudveksling</strong> i professioner<br />
et nevrofysiol<strong>og</strong>isk <strong>for</strong>klaringsperspektiv: nevromuskulær funksjonstrening/konduktiv opplæring (Petö);<br />
nevromuskulær fascilasjon (Knott & Kabat); Bobath-methoden; Doman-Delacto-terapi; nevrofysiol<strong>og</strong>isk<br />
behandling (Vojta); nevrofysiol<strong>og</strong>isk utviklingsterapi (Castillo-Morales).<br />
Psykososiale <strong>for</strong>klaringer<br />
Forskjellige kroppslige uttrykks<strong>for</strong>mer kan sees i relasjon til læringsrelevante <strong>for</strong>utsetninger <strong>og</strong> der<strong>for</strong> kan<br />
man <strong>og</strong>så <strong>for</strong>klare en mulig sammenheng mellom bevegelse <strong>og</strong> læring på en indirekte måte. Man antar at<br />
psykososiale <strong>for</strong>hold med betydning <strong>for</strong> læringsprosesser kan bli positiv påvirket gjennom bevegelse.<br />
I et psykol<strong>og</strong>isk perspektiv kan man meget generell si at kropp <strong>og</strong> bevegelse medføre varige <strong>for</strong>andringer<br />
i psykiske prosesser <strong>og</strong> strukturer gjennom endringer av in<strong>for</strong>masjonsbearbeidelse. I litteraturen nevnes<br />
det økt motivasjon, <strong>for</strong>bedrete følelsesmessige <strong>og</strong> aktiveringsmessige <strong>for</strong>hold, <strong>og</strong> en styrking av bestemte<br />
k<strong>og</strong>nitive delfunksjoner <strong>og</strong> -prosesser som indre dial<strong>og</strong>, handlingsplanlegging, konsentrasjon <strong>og</strong> en<br />
styrking av selvbildet <strong>og</strong> troen på egen mestringsevne samt en bedring av <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> opplevelse<br />
av livskvalitet (som hovedsakelig går ut på en kombinasjon av de nevnte <strong>for</strong>holdene). Ved hjelp av hver<br />
enkelt av disse <strong>for</strong>klaringsmuligheter –som på ingen måte utelukker hverandre- er det mulig å konstruere<br />
modeller <strong>for</strong> hvordan bevegelse kan få positive effekter <strong>for</strong> læring. Man kan altså i et psykol<strong>og</strong>isk<br />
perspektiv gå ut fra at bevegelse kan medføre <strong>for</strong>bedrede lærings<strong>for</strong>utsetninger, slik at den egentlige<br />
læringsprosessen <strong>for</strong>egår på et kvalitativt høyere nivå.<br />
I et sosiol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> sosialpsykol<strong>og</strong>isk perspektiv fokuseres det på kroppens <strong>og</strong> bevegelsens relasjonelle<br />
side. Kropp <strong>og</strong> bevegelse bidrar til å skape mening <strong>og</strong> er grunnlag <strong>og</strong> uttrykk <strong>for</strong> sosiale relasjoner <strong>og</strong><br />
kommunikasjon. Til en viss grad er de <strong>og</strong>så selvstendige bærere av sosial kompetanse <strong>for</strong> eksempel<br />
i <strong>for</strong>bindelse med habitusbegrepet. Man kan anta at et sosialt miljø der det skapes gode vilkår <strong>for</strong><br />
menneskets kroppslighet vil styrke et godt læringsklima. Det sosiale klima vil på sin side har positive<br />
effekter på psykol<strong>og</strong>iske <strong>for</strong>hold som motivasjon, trivsel <strong>og</strong> selvbilde.<br />
Alt i alt gjelder <strong>for</strong> de ulike <strong>for</strong>klaringsperspektiver at de på ingen måte utelukker hverandre <strong>og</strong> at det<br />
sannsynligvis ikke finnes en vinner. Et biol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> et psykososialt perspektiv må brukes sammen <strong>for</strong> å<br />
oppnå en helhetlig <strong>for</strong>ståelse. Ulike <strong>for</strong>hold med tanke på person (alder; kjønn; utviklingsnivå), oppgave<br />
(type bevegelse) <strong>og</strong> miljø (ute/inne; truende/trygg) vil ha innflytelse på hvilket <strong>for</strong>klaringsperspektiv som<br />
griper best eller er mest hensiktsmessig.<br />
Bevegelse <strong>og</strong> læring - konklusjon<br />
Helt generelt kan den kvantitative viten til <strong>for</strong>holdet mellom bevegelse <strong>og</strong> læring karakteriseres som<br />
overraskende ufullstendig <strong>og</strong> noe uklar. Resultatene er delvis motstridende <strong>og</strong> ikke like overbevisende<br />
på alle områder der det finnes sterke antakelser om en årsakssammenheng (k<strong>og</strong>nitiv læring). På noen<br />
områder er <strong>for</strong>skningsresultatene nokså sterke (emosjonell læring), mens andre områder virker lovende<br />
selv om det <strong>for</strong>eløpig ikke finnes noen helt entydige vitenskapelige dokumentasjon (sosial læring).<br />
Man kan altså gå ut fra at det finnes mulighet <strong>for</strong> både en korrelativ <strong>og</strong> en kausal sammenheng mellom<br />
bevegelse <strong>og</strong> læring. Dermed finnes bør det <strong>og</strong>så finnes et potensial <strong>for</strong> å styrke eller <strong>for</strong>bedre ulike<br />
psykososiale <strong>for</strong>hold gjennom bevegelse i videste <strong>for</strong>stand.<br />
Forskning på dette området viser seg imidlertid å være teoretisk krevende <strong>og</strong> metodol<strong>og</strong>isk vanskelig.<br />
Noe (mye) av <strong>for</strong>skningen <strong>og</strong> praksisrapportene er metodisk mangelfulle <strong>og</strong> tillater der<strong>for</strong> ikke<br />
generaliseringer. Ofte virker det slik at jo strengere <strong>for</strong>skningsmetodiske krav det stilles til undersøkelsen,<br />
www.cvustork.dk/agora/ 35
Change language