AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

More documents

Recommendations

Info

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner kroppsuavhengig eller i det minste kroppsfjern prosess. I dag snakkes det i forbindelse med læring gjerne om informasjonsopptak og -behandling, dermed siktes det først og fremst til kognitive prosesser og strukturer. Disse blir i nyere tid vanligvis sett i forbindelse med hjernen, det åpnes altså for en viss grad av kroppslig (sentralnervøs) tilknytning. Andre kroppslige prosesser, dersom de i det hele tatt ble vurdrt, oppfattes først og fremst som forstyrrende. Vil man ta stilling til hvilke varige endringer i atferd og opplevelse bevegelseserfaringer kan frambringe, krever det en nærmere undersøkelse av de potensielle områdene for læring. Biologisk område Et mulig utgangspunkt kan være det biologiske området siden kropp og bevegelse tradisjonelt forstås i et slikt biologisk perspektiv. Det kan sies å være ubestridt at både bevegelse og læring (også) har et biologisk grunnlag. Så har sentralnervesystemet fundamental betydning for både bevegelse og læring og det er ikke usannsynlig at denne betydningen også kan gjelder for eventuelle sammenhenger mellom dem. Likevel har biologien ingen monopol på å beskrive, forklare eller forstå et menneskelig fenomen, særlig ikke når det gjelder så komplekse forhold som relasjonen mellom bevegelse og læring. Nervesystemets aktivitet kan oppfattes som en dynamisk ”komposisjon” av spesialiserte enheter (moduler) i hjernen og ikke bare som statisk uttrykk for aktiviteten i et begrenset anatomisk område. Ulike hjerneområder inngår på denne måten i flere funksjonelle enheter som kan være relatert til nokså forskjellige bevissthets- og handlingsprosesser. Til tross for at man i nyere tid kunne konstatere en overraskende stor plastisitet (formbarhet) i sentralnervesystemet må man likevel ikke forvente at aktiviteter knyttet til bevegelseskontroll og –persepsjon automatisk har noen (positive eller negative) konsekvenser for andre moduler eller funksjonsområder, som for eksempel for kognitiv aktivitet. Nyere undersøkelser med billedgivende metoder (hjerneskanning) indikerer imidlertid at det sannsynligvis finnes lovende og hittil ukjente sammenhenger på dette område. I forhold til forskjellige biologiske strukturer og systemer, for eksempel muskel- skjellett-, stoffskifte- , hjerte-kar- eller hormonsystemet, kan ulike former for bevegelse medføre varige endringer. Slike endringer beror først og fremst på biologiske følger av bevegelsesaktivitet (psykofysisk belastning). Man kan derfor diskutere i hvilken grad det ville være hensiktsmessig å bruke den læringsrelevante betegnelsen erfaring i ordets egentlige, snevre forstand. På den andre siden finnes det mikrobiologiske endringer der man tilnærmelsesvis kan snakke om en cellulær hukommelse og som også medfører endringer på det regulative planet, altså det biologiske systemets respons på ytre eller indre påvirkning. Som eksempler for dette kan det nevnes stresshormoner eller proteinsyntesen eller neurale tilpasninger i forbindelse med tilegnelse og perfeksjonering av bevegelsesferdigheter. Det kan og bør altså ikke prinsipielt utelukkes at det kan finnes en form for felles cellulær basis for læringsprosesser som berøres både av bevegelsesrelaterte prosesser og av prosesser som oppstår i forbindelse med forskjellige andre former for læring. Å snakke om biologisk læring vil inntil videre kanskje synes som et noe spekulativt begrepsvalg, men det finnes allikevel tilstrekkelig grunn til å fremme en slik terminologisk tilnærming. Dette ikke bare i den forstand at det finnes et biologisk grunnlag for all læring, men at biologiske strukturer og prosesser ut over det står i en aktiv og dynamisk interaksjon med andre læringsrelevante forhold, slik som for eksempel bevegelseserfaring, sosial erfaring eller følelsesmessige forhold. Sansemotorisk område Det er nærliggende og relativ ubestridt at bevegelseserfaringer danner grunnlaget for endringer i bevegelsesatferden og i opplevelsen av bevegelser. Enkelt sagt: Mange og mangfoldige www.cvustork.dk/agora/ 26
AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner bevegelseserfaringer over tid styrker den (sanse-)motoriske kompetansen, det vil si helheten av forutsetninger for styring og kontroll av bevegelser. Det synes relativ godt dokumentert at rikholdige og hensiktsmessige bevegelseserfaringer i barndommen som regel fører til et høyere motorisk funksjonsnivå og, på den andre siden, at en mangel på slike erfaringer kan medføre svekket motorisk funksjon. Det er i et læringsperspektiv også verdt å merke seg at det finnes en tydelig negativ sammenheng i den forstand at et svakt motorisk funksjonsnivå, eller generell svakheter i motorikken, hyppig opptrer sammen med andre former for lærings- eller utviklingsvansker. En slik korrelativ sammenheng blir imidlertid ofte misstolket som en kausal forbindelse, når man for eksempel hevder at den svakere motorikken, som riktig nok hyppig opptrer sammen med lese- skrivevansker, er årsaken for disse problemene. Dette finnes svært lite dokumentasjon for en slik kausal relasjon. Det diskuteres i dag hvor vidt det i det hele tatt finnes generelle motoriske evner som forbedres uavhengig av hvilke bevegelsesoppgaver som blir trent. Mye tyder på at (motoriske) treningseffekter hovedsakelig er spesifikke for de bevegelsesformer som praktiseres, slik at man bør forholde seg kritisk til postulatet om en generell motorisk evne, og dermed kanskje også noe mer forbeholden til konseptet for en generell motorisk, kinestetisk eller bevegelses- intelligens. Slike refleksjoner, som egentlig heller hører hjem i bevegelsesvitenskap, har også en viss betydning i et generelt læringsperspektiv: Hvor vidt bevegelse kan påvirke andre læringsområder vil så fall være avhengig av hvilke type bevegelsesoppgave(r) som inngår i betraktningen. Ulike idrettslige aktiviteter vil ha nokså forskjellige læringspotensialer (for eksempel lag- versus individualidrett; kampidrett versus ballspill; etc.). Læring er som oftest en ”multimodal” prosess, det vil si at flere sansesystemer inngår i erfaringsdannelsen som på sikt kan føre til endringer i atferd og opplevelse. Bevegelse og det der til hørende sansemotoriske system leverer og forsterker opplevelser gjennom ulike sensoriske systemer (for eksempel taktil, kinestetisk, propreoseptiv, balanse sans). Dette kan være av betydning for ”sanseintegrasjon” det vil si en bedre samordning og koordinering av sanseinntrykk i persepsjonsprosessen. Direkte eller indirekte kan man forestille seg at ”bevegelsesstøtte” for en læringsprosess kan være en effektiv virkemiddel, som man for eksempel har erfart i forbindelse med ”total physical response” i forbindelse med språkopplæring. Det hersker i hvert fall ingen tvil om at bevegelseslæring er en form for læring som er en nokså selvfølgelig konsekvens av bevegelseserfaringer. Denne form for læring bygger på og medfører erfaringsbaserte endringer i motoriske og sensoriske prosesser. Emosjonelt område Ta man idrett som en av de i vår kultur mest utbredte arenaene for å realisere menneskes kroppslighet i bevegelse er det også nærliggende å se på følelsene som et viktig læringsfenomen. Vi blir beveget av å bevege oss, vi blir grepet av å gripe og vi blir syk når noen forgriper seg på oss. Ut over et slikt metaforisk ordspill som understreker kroppens og bevegelsens nærhet til følelsene, finnes det også en imponerende vitenskapelig dokumentasjon av sammenhengen mellom følelsesmessige endringer og ulike aspekter ved kropp og bevegelse. Glede, angst, stress og depresjon, trivsel og begeistring samt opplevd livskvalitet kan på ulike måter knyttes opp mot bevegelse. Det kan til en viss grad betraktes som ”common sense” at situasjoner der kroppsligheten, og deriblant bevegelse, tikommer vesentlig betydning, som for eksempel mosjon, konkurranseidrett, sykdom og seksualitet, bygger på og fremmer emosjonelle erfaringer. Disse erfaringene kan som alltid både være positive og negative for individet. Den samme ”objektive” erfaring kan utløse svært ulik emosjonell respons. Så kan for eksempel økning av pustefrekvensen og begynnende svette oppfattes som starten på et angstanfall hos en person med angstproblematikk, mens det for en www.cvustork.dk/agora/ 27
Page 1 and 2: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 25: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 77 and 78:
AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Det videnskabelige redaktionspanel
Page 133:
accoustic images.” 25 Paul Scheel
show all

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?