AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

More documents

Recommendations

Info

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner Erfaringer bidrar til læring på en dynamisk måte ved at tidligere erfaringer påvirker aktuelle erfaringer som igjen former referanserammen for framtidige erfaringer. Dette aspektet ved erfaringer står i nær sammenheng med ikke-bevisste prosesser, eller prosesser det ikke reflekteres bevisst over. Man kan altså si at de også til en viss grad påvirker læringsprosessen på en ”ukontrollert” måte. Nettopp i forbindelse med de mer ikke-bevisste erfaringsprosessene er kropp og bevegelse tilsynelatende av grunnleggende betydning for varige endringer i atferd og opplevelse. Uansett hvilke former for erfaring man sikter til, foregår erfaringsdannelsen alltid i en bestemt sosiokulturell kontekst. All erfaring er altså knyttet til konkrete sosiale og kulturelle forhold. Også i forbindelse med menneskets forankring i den fysiske, sosiale og kulturelle verdenen er kropp og bevegelse av avgjørende betydning. Kroppen bidrar til å skape, uttrykke og oppfatte betydning og mening Læring kan foregå på nokså ulike områder og omfatter på ingen måte kun kognitive prosesser (kognitiv læring). Skolelæring, for eksempel det å tilegne seg kulturelle ferdigheter som lesing, skriving og regning, er således bare en blant mange former for læring. Også bevegelse er en sentral gjenstand for læring (sanse-/motorisk læring) og tilegnelse av nye motoriske ferdigheter under hele oppveksten er en av de mest fremtredende endringsprosesser hos barn. Videre er det på det emosjonelle og motivasjonelle området, på det sosiale og språklige området samt på personlighets-/identitetsområdet at erfaringer kan medføre varige endringer, altså læring. Noe som til en viss grad utmerker læring og som dermed også tillater en differensiering mellom lærings- og utviklingsprosesser er at de fleste former for læring kan forgå relativ uavhengig av bestemte livsfaser og at læringsresultatet i ulik grad kan være reversibel, det vil si det som har blitt lært kan glemmes. I forbindelse med bevegelse er det imidlertid særlig interessant at læringsresultater ofte er meget resistent mot å bli glemt. Kan man sykle eller svømme så skal det godt gjøres at man glemmer disse ferdighetene, med mindre man mister nødvendige fysiske/kroppslige forutsetninger for å realiserer disse ferdighetene. Som en oppsummering kan det sies at læring er et mangfoldig og komplekst fenomen som sikter til erfaringsbaserte endringer. De erfaringsprosesser som ligger til grunn for læring foregår hovedsakelig på individnivå, men er som regel påvirket eller avhengig av sosiale og kulturelle forhold. Læring betegner altså en prosess som foregår på mange områder, i mange kontekster og med varierende grader av bevissthet. Begrepet bevegelse sikter til noe som har med menneskets kroppslighet å gjøre. Kroppslighet mener her både den sanslige og den fysiske måten av å være i verden. Dette er et eksistensielt fenomen da man vanskelig kan forestille seg en ikke-kroppslig væren i verden. Samtidig skal bruken av begrepet kroppslighet understreke at det ikke bare dreier seg om en instrumentell forståelse av kroppen, altså kroppen som redskap for forflyttning i miljøet og som verktøy for å manipulere miljøet. Kroppslighet omfatter i tillegg også hele det sanselige og perseptuelle området, altså menneskers opplevelse av seg selv og verdenen. Kroppsligheten er dermed et uttrykk for den åpne og gjensidige forbindelsen mellom individ og den fysiske og sosiale verdenen, fra individ til miljø og fra miljø til individ. Kroppsligheten framstår således både som en avgrensning mellom meg og verden, mens den samtidig også er det viktigste grunnlag for å oppleve og forstå meg selv som en del av verden og verden som en del av meg. Blant alle levevesener har mennesker en enestående evne til å reflektere over sin egen kroppslighet. Et eksempel er at mennesker må forholde seg gjennom hele livet til bevisstheten om at døden vil avslutte den kroppslige eksistensen. Viten om det forbigående i menneskers kroppslige væren er sannsynligvis et typisk menneskelig fenomen. I et evolusjonsperspektiv finnes også andre aspekter ved menneskers kroppslighet og bevegelse som kan sies å ha direkte betydning for ulike former for læring: www.cvustork.dk/agora/ 24
AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i professioner At mennesker i deres fylogenetiske utvikling reiste seg opp til en bipedal (”to føtters”) livsform, der armene frigjøres fra sin transportfunksjon, er i så måte et karakteristisk kjennetegn. De frigjorte armene brakte fram en enestående spesialisering av hendene som mennesket som art bare deler med svært få andre primater: Vi kan opponere tommelfingeren, et forhold som åpner opp for utstrakt verktøybruk. I forbindelse med utviklingen av menneskeartens spesielle sentralnervesystem er det påfallende at korteksens (storhjernebarkens) framvekst skjedde i takt med at mennesker erobret verden gjennom bruk av verktøy. Verktøybruk kan blant annet også betraktes som en enorm utvidelse av menneskelige bevegelsesmuligheter. Sammen med språkutviklingen er dette et av de fenomenene som best kjennetegner ”det spesifikt menneskelige”. Som for alle andre dyr gjelder også for menneskene at de fra fødsel til død er i bevegelse, selv om form, mengde og intensitet av bevegelse naturlig nok varierer. En slik observasjon bygger først og fremst på fysikalske fenomener. Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid at bevegelse er et mye mer komplekst og mangfoldig begrep som kan forstås på mange forskjellige måter ut over et fysikalsk perspektiv der det siktes til en forflytting av massepunkter i rom og tid. Noen eksempler: I et metaforisk perspektiv symboliserer bevegelse helt generelt endring, det vil si en kontinuerlig endringsprosess eller en metamorfose (fra puppe til sommerfugl). Kroppens morfologiske endringer i løpet av utviklingen kan således forstås som bevegelse på samme måte som de fysiologiske prosessene i forbindelse med vekst og modning. En slik metaforisk forståelse ble allerede brukt i oldtiden, bl.a. av de greske filosofene lenge før Kristi fødsel. I et filosofisk og antropologisk perspektiv sees bevegelse som et grunnfenomen for alt levende og et kjennetegn for det spesifikt menneskelige som for eksempel den allerede nevnte oppreiste kroppsholdningen og opposisjonen av tommelfingeren for verktøybruk. I et biologisk perspektiv ser man på bevegelse som et anatomisk og fysiologisk fenomen som sikrer individets og fellesskapets eksistens og sørger for artens overlevelse. I et sosiologisk og kulturelt perspektiv bidrar bevegelse til å konstituere fellesskap og kultur og er selv produkt av sosiale og kulturelle forhold. To andre begrep som ofte blir brukt i drøftinger av sammenhengen mellom bevegelse læring eller oppdragelse er fysisk aktivitet og idrett. Bruken av disse begrepene gir uttrykk for et syn på bevegelsesfenomenet som har større affinitet til noen av de nevnte perspektivene. Fysisk aktivitet er særlig relatert til et fysikalsk og et biologisk perspektiv, mens idrett i tillegg kan betraktes som et sosiokulturelt fenomen, en spesifikk menneskelig form for utfoldelse av kroppslighet i bevegelse. Som en oppsummering kan det sies at bevegelse brukes som et overbegrep for nokså ulike momenter og aspekter ved menneskers kroppslighet. Ut fra en slik forståelsesramme blir det tydelig at man vanskelig kan diskutere sammenhengen mellom bevegelse og læring utelukkende på et generelt plan. Vil man se nærmere på relasjonen er man nødt til å presisere hvilke konkrete aspekter ved både læring og bevegelse man egentlig er interessert i. I neste avsnitt skal det med utgangspunkt i det presenterte lærings- og bevegelsesforståelse undersøkes hva som kan ligge til grunn for en mulig relasjon mellom de to. Bevegelsens mulige betydning for læring I et historisk perspektiv har kropp og bevegelse, med noen signifikante unntak, blitt tilskrevet kun beskjeden betydning for læring. Man har i overveiende grad gått ut fra en form for negativ sammenheng som kommer til uttrykk i ordtaket ”Har du det ikke i hodet, så har du det i beina”. Altså enten er du flink med tenkingen eller så har du gode kroppslige evner og ferdigheter (noe som til en viss grad kan ansees som en tidlig versjon av multiple intelligenser). Læring ble først og fremst ansett som en åndelig, www.cvustork.dk/agora/ 25
Page 1 and 2: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 23: AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 75 and 76:
AGORA - tidsskrift for forskning, u
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Det videnskabelige redaktionspanel
Page 133:
accoustic images.” 25 Paul Scheel
show all

AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?