AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

AGORA - tidsskrift for forskning,
udvikling og idéudveksling i professioner
endring av synet på seg selv, et forhold som kunne vises både for ulike aldersgrupper og begge kjønn.
Flertallet av undersøkelsene fokuserer også her på voksne.
I tillegg til disse heller kvantitativ orienterte selvbildeundersøkelsene har i nyere tid empirisk-kvalitative
tilnærminger frambrakt ny innsikt i forhold til identitet og “selvkonstruksjon”. Identitetskonseptet
blir blant annet brukt i feministisk teori og metodologi og i forskning relatert til etnisitet. Selvet
som bevissthetsfenomen blir også brukt i det man går ut fra at identiteten inngår i en form for
”aktivitetsidentitet” (exercise identity).
Kroppslighet og bevegelse kan yte et vesentlig bidrag til konstruksjonene av selvet. Hvis bevegelsen
utgjør en betydningsfull eller verdifull handlings- og opplevelsesform for et menneske vil det
sannsynligvis generere erfaringer som kan inngå både i utviklingen av personligheten og i dannelsen av
identitet. De faktiske effektene er i denne forbindelse ikke iboende i selve bevegelsen, men må sees i
sin intensjonale kontekst, det vil si hvilken betydning handlingen samt dens resultater og konsekvenser
har for et individs livssituasjon. Er erfaringene i tilstrekkelig grad betydningsfulle så kan dette på sikt
medføre en form for personlighets- eller identitetslæring.
Kontekstuell og sosiokulturell område
I drøftingene så langt ble det i overveiende grad tatt utgangspunkt i et individuelt perspektiv og relasjonelt
perspektiv. Det er altså den enkelte aktøren og hennes konkrete relasjoner til en eller flere andre som
i særlig grad ble vektlagt. Gjennom en slik tilnærming fokuseres det selvfølgelig kun på et begrenset
utsnitt av den komplekse virkeligheten. En større gyldighet og nøyaktighet av betraktningene kan
først forventes når man også tar hensyn til de mer strukturelle forholdene rundt kropp og bevegelse.
Konteksten for bevegelseshandlinger, selve handlingssituasjonen og ikke minst de historiske, kulturelle
og sosioøkonomiske betingelsesfaktorene skaper i seg selv erfaringer som kan være bevisst eller ikkebevisst.
For å si det på den måten, er vi alle barn av vår tid, vårt samfunn, vår kultur og vår sosiale
herkomst.
Bevegelse kan være uttrykk for både tilegnelse (i dette tilfelle: inkorporering), forandring eller
tilbakevisning av sosiokulturelle normer og betingelser. Bevegelse som et uttrykk for menneskers
kroppslighet må dermed også beskrives og forstås som et sosiokulturelt fenomen, som inngår i en
dialogisk og i varierende grad konfliktfull prosess i forbindelse med å posisjonere individet i verdenen.
Gjennom bevegelseshandlinger åpnes det for erfaringer i møte med kontekstuelle og sosiokulturelle
betingelser som for aktøren kan medføre varige endringer i forståelsen av seg selv, sine handlinger og
den sosial og fysiske verdenen. Prosessene som ligger bak denne ”erkjennelsesfunksjon” er i varierende
grad bevisst, og man tar nok ikke meget feil når man postulerer en relativ stor ikke-bevisst andel. Uansett
bevissthetsgraden er det erfaringene med de strukturelle forholdene som kan føre til situasjonsrelatert og
sosiokulturell læring.
Bevegelse og læringsområder - oppsummering
Den følgende figuren gir en sammenfattende oversikt over forhold som synes relevante for
sammenhengen mellom bevegelse og læring og fatter sammen de prinsipielle tenkbare læringsområder.
Denne didaktiske modellen ble utarbeidet av forfatteren i samarbeid med Mia Herskind og er et av
www.cvustork.dk/agora/ 30