AGORA - tidsskrift for forskning, udvikling og idéudveksling i ...

AGORA - tidsskrift for forskning,
udvikling og idéudveksling i professioner
gjennom i mindre grad bevisst organisert atferd. Flere handlinger som sikter til den samme intensjonen
eller hensikten betegnes som virksomhet.
Kroppsligheten er gjennom sansning og bevegelse en integrert del av atferd, handling og opplevelse og
inngår således som et viktig element i erfarings- og endringsprosesser. Et barn utvikler sine kompetanser
ved at det over tid møter situasjoner der det som er lært så langt anvendes, tilpasses og perfeksjoneres.
Gjentatt bruk av det som beherskes, og utprøving av det som ikke beherskes enda, foregår i
spenningsfeltet av konkrete situasjonsbetingelser. Personlige forutsetninger, oppgavekarakteristika og det
sosiale og fysiske miljø er i sitt samspill avgjørende for om lærings- og utviklingsprosesser igangsettes,
om de er vellykkede eller om de misslykkes.
I modellen tas det altså ikke lengre kun utgangspunkt i et individperspektiv. Sammen med individet
(person) danner det fysiske og sosiale miljøet og oppgaven situasjonen som den grunnleggende enheten
for å beskrive og forstå erfarings- og endringsprosesser. Den historiske og sosiokulturelle bakgrunn
påvirker disse tre situasjonsdeterminantene og blir samtidig også påvirket av dem. Det sistnevnte aspektet
kommer for eksempel til uttrykk gjennom at elever som setter dagsorden i klassen gjennom sin sosiale og
kulturelle kapital i vesentlig grad bidrar til å definere de historiske og sosio-kulturelle forholdene som får
mest betydning for læringsmiljøet og det sosiale klimaet i en klasse eller gruppe.
For hvert enkelt menneske, for eksempel for hver elev i en skole, for hvert barn i en barnehage og for
hver voksen i disse institusjonene kan modellen framstilt i figur 2 –teoretisk sett- konkretiseres. I så fall
kunne det avbildes en form for individualisert læringskontekst i forhold til en bestemt situasjon. For en
konkret institusjonell setting, som alltid er en sosial situasjon, vil man således få et nokså komplekst og
flerdimensjonalt bilde, der de individuelle modellene forenes til en kompleks beskrivelse av det totale
”læringsrommet”. Det sier seg selv at kropp og bevegelse vil inneha en betydningsfull posisjon i dette
rommet både på godt og vondt.
Kroppsligheten vil i varierende grad påvirke læringsrelevante faktorer. Et kroppslig meget aktivt og
engasjert barn vil således i større grad selv påvirke det sosiale og fysiske miljøet samt de oppgavene det
vil bli konfrontert med. Samtidig vil det høyere aktivitetsnivået også åpne for flere eller andre muligheter
for å bli påvirket av miljøet og andre sosiokulturelle forhold som er virksomme ut over den konkrete
handlingssituasjonen. Så vil for eksempel et responsivt og ”kropps- og bevegelsesbevisst” voksenmiljø
i en institusjon forsøke å etterkomme disse behovene i måten institusjonen organiseres på og hvordan
og med hvilke innhold det arbeides. Et mer restriktivt og i mindre grad ”kropps- og bevegelsesbevisst”
voksenmiljø vil heller forsøke å endre barnets handlinger og oppførsel, dvs. prøve å få barnet til å bli
”roligere”.
I en oppdragelsesinstitusjon ville en modell som framstilt i figur 2 kunne brukes for å undersøke og
evaluere kroppslighetens og dermed også bevegelsens kår med henblikk på hver enkelt barn og voksen:
Hvilke muligheter og hvilke stimuleringer gir det fysiske og det sosiale miljø? Hvilke oppgaver kan
barna (og de voksne) finne i institusjonen? Hvor attraktive og hvor vanskelige er disse oppgavene
for barna? Hvordan matcher miljøet og de potensielle oppgavene enkeltindividenes forutsetninger og
behov? Hvordan påvirker personlige forhold som kjønn, alder og etnisitet muligheten for å realisere
kroppsligheten i institusjonen? Hvilke organisatoriske, historiske og kulturelle betingelser, som ofte
ikke er eksplisitt omtalt og som har direkte konsekvenser for enkeltpersonens og gruppens kroppslighet,
kommer til uttrykk i institusjonens drift, reglementer, organisering, relasjoner og institusjonens fysiske
utorming.
Mulige forklaringer for en sammenheng mellom bevegelse og læring
www.cvustork.dk/agora/ 33