Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

At det fungerer tilfredsstillende for ledelsen i Reitangruppen er det liten grunn til å tvile på.
Mer interessant er at Reitan her suverent skyver til side et rimelig ønske fra de ansatte i
Reitansystemet om å komme i dialog med dem som fatter alle viktige beslutninger. Samtidig
var det faglige motsetninger og usikkerhet rundt hvordan dette skulle organiseres mellom de
forskjellige forbundene som er representert blant de ansatte i Reitangruppen. Dette var med på
å gjøre det enklere for Reitangruppen å avvise forslaget fra Handel og Kontor. Dette
illustrerer at det også finnes et behov for at fagbevegelsen avklarer hvordan man ønsker at
rettigheten til de ansatte i et franchiseforetak skal ivaretas.
Som vi har sett er det en forutsetning for en godt fungerende franchiseavtale at
franchisetakernes trekkes med i beslutningsprosessen. Og det blir de også i større eller mindre
grad, også i Reitangruppen. Franchisetakerne har utviklet egne organisasjoner som fungerer
som motpart til franchisegiver. I følge noen av de vi har snakket med har også disse
organisasjonene periodevis hatt stor innflytelse. Eksempel kan være endringer av
franchiseavtalen i 7-Eleven nå nylig, det blir også sagt at de spilte en viktig rolle etter
opprettelsen av Deli de Luca. Deli de Luca, som nå er deleid av Norgesgruppen, ble startet av
tidligere franchisetakere og ansatte hos Reitan. Det var viktig for Reitangruppen å møte denne
utfordringen. Men Deli de Luca tok også med seg viktig ekspertise. Påstanden er at dette
styrket, i alle fall for en periode, kjøpmannsforeningene i Reitansystemet.
Men hvorfor skal ikke de ansatte hos franchisetaker ha nøyaktig de samme interessene av å
snakke med franchisegiver? Så godt som alle vesentlige forhold som angår de ansatte hos
franchisetaker blir i realiteten avgjort av franchisegiver, det burde derfor være en selvfølge at
de også fikk muligheten til å møte franchisegiver for å diskutere alle de forhold som er like
interessante for dem som de er for franchisetakerne.
Arbeidet med å få til forbedringer av hovedavtalen må derfor intensiveres. I tillegg er det
ingen grunn til at ikke de enkelte franchisegivere bør presses til å ta de ansatte hos
franchisetakere på alvor og som minimum gi dem samme mulighet til informasjon som det
man bør gi franchisetakere.
19.3. Behovet for politisk oppmerksomhet
Forutsetningen for å få til endringer i maktforholdet mellom franchisegiver og de som
arbeider i det enkelte franchiseforetak, enten de er franchisetakere eller vanlige ansatte, er at
det finnes politisk vilje til å gjøre endringer. Enten ved at myndighetene endrer regelverket,
eller at franchisegivere presses til å gjøre endringer, slik Handels har fått til i Sverige.
Skal fagbevegelsen lykkes med det må to forutsetninger, en sterkere organisering og mer
politisk oppmerksomhet rundt franchise og de problemene denne organisasjonsformen skaper.
Disse tingene henger sammen. De Facto tror det er viktig å utvikle mer særegent arbeid med
franchise som organisasjonsform. Det bør derfor settes av ressurser til kontinuerlig arbeid
med å bygge opp kunnskap om franchise, kunnskap som også brukes i en bevisst
mediestrategi for å styrke de ansattes interesser. Dette vil igjen gjøre det enklere å organisere.
Et grunnleggende område er en langt sterkere organisering av ansatte i franchiser.
Et enkelt tiltak kan være å synliggjøre hva ansatte faktisk har krav på. I dag må du være
medlem av Handel og Kontor for å få tilgang til tariffavtalen (se www.hk.no). Skal unge
103