Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

ansiennitetstillegg (gjelder også Vita og Estetique) samt en avtale om trippellønn på
helligdager. Narvesen hadde ansiennitetstillegg utover det som er vanlig i HKs tariffavtaler.
Ved overgang til ansettelse i en franchise fikk den ansatte med opparbeidede
ansiennitetstillegg på individuell basis, nye ansiennitetstillegg ville ikke bli gitt. Avtalene i
Narvesen var relativt gode, og vi ser her at omlegging av driftsformen i praksis fjernet viktige
rettigheter som var opparbeidet i konsernet.
12.2.2.Bortfall av pensjon og gruppelivsforsikring
Protokollen er klar på at de ansattes forsikringsvilkår vil bli dårligere:
”Gruppelivsforsikringen er en kollektiv forsikring som vil falle bort.”
Narvesen hadde (og har fortsatt for de som er ansatt i konsernet) en gruppelivsforsikring som
er bedre enn de lovpålagte minimumsytelsene. I 1998 39 ga forsikringen ved dødsfall en
utbetaling på 7 G (folketrygdens grunnbeløp, nå 66 812) til ektefelle/samboer samt et
barnetillegg på 3 G for hvert barn under 21 år. Ektefelle/samboer var også forsikret, ved
ektefelle/samboers død ville den ansatte få utbetalt 2 G. Forsikringen var frivillig og den
ansatte kunne reservere seg mot medlemskap. Grunnlaget for en slik reservasjonsrett er at den
enkelte ansatte må betale skatt av det beløpet bedriften betaler i forsikringspremie. Selv om
forsikringen som en kollektiv ordning var billig for den enkelte ansatte, var det mulig å
reservere seg mot den fordi fordelen av gruppelivsforsikring blir fordelsbeskattet.
”I og med at Reitan Handel ASA har en kollektiv pensjonsordning for ansatte i
selskapet, vil denne ordningen falle bort. Alle arbeidstakerne vil derfor få en fripolise
på det beløp de har opptjent.”
Fripolise på opptjente beløp har ansatte etter norsk lov krav på, pensjonsordningen falt derfor
bort, også for de ansatte som eventuelt fikk tariffavtale med ny driver når en franchisetaker
tok over. Pensjonsavtalen var en ytelsesordning som ga utbetaling på omtrent 62 % av lønn.
Minimum garanterte pensjonsordningen en årlig utbetaling på 25 % av G (nå ca. 16 500) for
de som hadde full stilling og 30 års opptjening. Avtalen omfattet også en uførepensjon på
samme nivå. Også ektefellepensjon var omfattet av avtalen med 55 % av alderspensjonsnivå,
og det var barnepensjon hvis gjenlevende barn var under 21 år.
For å illustrere kvaliteten på ordningen så er dette en pensjonsavtale som er vesentlig bedre
enn dagens OTP (Obligatorisk Tjenestepensjon). Ved omdanning av ytelsespensjon til
innskuddspensjon har vi (De Facto) ofte sett at tilsvarende ytelsesordninger blir erstattet med
innskudd på 4 – 5 % av lønn over 1 G, mens OTP gir 2 % av lønn. I tillegg har ikke OTP
verken ektefellepensjon , barnepensjon eller uførepensjon.
Bortfall av pensjon var helt sentralt i forhandlingene mellom Reitan og de ansatte, og som
plaster på såret ble det enighet om at ansatte over 53 år med mer enn 15 års ansiennitet, samt
ansatte over 62 år med mer enn 10 års ansiennitet skulle motta en kompensasjon tilsvarende
den restpremie bedriften måtte betalt fram til vedkommende fylte 67 år. Beløpet ville bli
ansett som lønn og var skattepliktig (noe pensjonspremier ikke er).
39 Narvesen. Pensjon og personforsikringer.
59