Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
17.3.3. Hvordan komme videre i diskusjon om arbeidsgiver<strong>ansvar</strong>?<br />
<strong>Franchise</strong> som organisasjonsform kan variere kraftig fra konsept til konsept. Noen<br />
franchiseavtaler gir i praksis franchisegiver en styring som gjør at den mest nærliggende<br />
sammenlikning er gamle dagers husmannskontrakter, mens andre gir en frihetsgrad som gjør<br />
at det neppe er tvil om at det dreier seg om reelle selvstendige næringsdrivende. Spørsmålet<br />
kan derfor trolig ikke avgjøres <strong>uten</strong> at en går konkret inn på den enkelte kontrakt og hvordan<br />
driftsforholdene er i den enkelte kjede.<br />
En tilnærming til å avgjøre om en franchisetaker er arbeidstaker kan være at franchisegiver<br />
har arbeidsgiver<strong>ansvar</strong> hvis kontrakten gir franchisegiver rettigheter på noen helt sentrale<br />
områder. <strong>De</strong> viktigste områdene som gjør at franchisegiver reelt har en makt som gjør det<br />
rimelig å hevde at franchisegiver har arbeidsgiver<strong>ansvar</strong> kan være:<br />
· <strong>Franchise</strong>giver eier eller har leiekontrakten på lokale<br />
· <strong>Franchise</strong>taker må få godkjenning fra franchisegiver for å ta annet arbeid<br />
· <strong>Franchise</strong>taker er forpliktet til å stille sin arbeidskraft til disposisjon i franchisen<br />
· <strong>Franchise</strong>giver setter priser inn og ut<br />
· Alle varer (eller over 90 %) må kjøpes fra franchisegiver<br />
For fagbevegelsen kan det være viktig å konkretisere hvilke elementer i en franchisekontrakt<br />
som gir arbeidsgiver<strong>ansvar</strong> for franchisegiver. <strong>De</strong>tte kan være basis for at noen av de groveste<br />
sakene bør prøves for retten med utgangspunkt i gjeldende lov. <strong>De</strong>t kan også være basis for et<br />
konkret arbeid for å forbedre og presisere gjeldende lovverk, noe som trolig er nødvendig for<br />
å få franchisegiver til å ta <strong>ansvar</strong> i samsvar med den makt selskapet har. Å få prøvet en sak for<br />
retten er ikke nødvendigvis en enkel sak. Selv om et forbund er forberedt på å ta alle<br />
kostnader, har det vist seg at belastningen ved å ta en rettssak er så stor at de fleste kvier seg,<br />
noe som var tilfelle for flere enkeltpersoner i forbindelse med endring av driftsform i det<br />
tidligere Narvesenkonsernet. Selv om Handel og Kontor eller et annet forbund ønsker å ta en<br />
slik sak kan det vise seg at det er lenge til en sak om franchisegivers arbeidsgiver<strong>ansvar</strong><br />
konkret vil bli prøvd for retten.<br />
17.4. <strong>Franchise</strong> – en gruppe på linje med konsern?<br />
Innenfor et konsern eller en selskapsgruppe vil de ansatte ha rettigheter til representasjon,<br />
organisasjon og samordning som går utover de rettighetene en har i et enkelt selskap. <strong>De</strong>t ville<br />
derfor bedret de tillitsvalgte i franchiseforetaks mulighet for innflytelse hvis franchise ble<br />
definert som en foretaksgruppe der de ansatte skulle få rettigheter. I en snever juridisk<br />
forstand er ikke franchise et konsern etter aksjelovens bestemmelser. Aksjeloven definerer<br />
konsern på følgende måte i §1-3:<br />
”(1)Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.<br />
(2) Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av<br />
aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et<br />
aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:<br />
90