Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

apporten er å vurdere franchise som system. Er det noe i hvordan makt er fordelt i et
franchisesystem som må føre til at mange bukker under? Er det noe som kan gjøres for å sikre
at franchise fungerer som i Effectums idealbilde; en modell som skaper tre vinnere,
franchisegiver, franchisetaker og kunde?
Men enda viktigere, hva kan gjøres for å bedre forholdene for dem det nesten aldri blir
snakket om, de som er ansatt hos franchisetaker? Når de økonomiske tommeskruene
strammes til overfor franchisetakere, har dette også konsekvenser for de som er ansatt hos
franchisetaker. Et av de store problemene med franchise er at organisasjonsformen ser ut til å
svekke mulighetene for en effektiv fagbevegelse. Den organiserte andelen av arbeidstokken
synker, og det blir færre ansatte som omfattes av tariffavtale. Franchise representerer langt på
vei det uorganiserte arbeidsliv. For Handel og Kontor er dette et hovedproblem. Hvordan skal
forbundet arbeide for å forsvare lønns- og arbeidsvilkår innenfor et arbeidsliv der
fagorganisering og tariffavtale heller er unntaket enn regelen? Hvordan skal forbundet
utforme en strategi som kan heve statusen i en del av de lavtlønnsyrkene forbundet har mange
av sine medlemmer i, og som også er utsatt for beinhard konkurranse fra arbeidstakere (ofte
franchisetakere) som jobber for en lønn og med en arbeidstid som de fleste her i landet ville
oppfatte som sosial dumping?
Et viktig formål med denne rapporten er å se på om det er nødvendig å styrke de svake
partene i et franchiseforhold; franchisetakeren og dennes ansatte. Mange av eksemplene vi
bruker er valgt med utgangspunkt i hvordan franchisegiver kan utnytte dagens regelverk. Er
det sider av franchise som organisasjonsform som gjør at makt blir svært ulikt fordelt mellom
franchisegiver på den ene side, franchisetaker, dennes ansatte og tillitsvalgte på den andre?
Bør styrkeforholdet i et franchiseforhold endres, og hva kan i tilfelle gjøres?
At franchise er et hovedområde å jobbe på for Handel og Kontor skjønner en når en ser på
omfanget av franchise i dagligvarebransjen. Innenfor dagligvarehandel er franchise kanskje
den viktigste driftsformen, og omfanget av franchise vokser. Utenom Coop er et flertall av de
butikker vi handler i drevet som franchise. Både Reitan, ICA og Norgesgruppen har franchise
som viktigste måte å drive på. Og selv kooperasjonen, som til nå ikke har drevet butikker som
franchise, ser ut til å være på gli og kan nå tenke seg å benytte franchise som driftsmetode.
Coop i Sverige har allerede begynt med franchise, og trolig vil Coop også i Norge starte
forsøk med franchise. Sammen har disse 4 kjedene 98 % av dagligvarebutikkene i Norge.
Hvor mange av butikkene drives som franchise? Vi har sett på oversikter fra Reitan, ICA og
Norgesgruppen.
Reitan har prinsippvedtak som sier at alle deres butikker skal drives som franchise. Likevel
gjør de ikke det, i kortere perioder driver Reitan noen av sine enheter selv, mens de jobber
med rekruttering av nye franchisetakere . Men i prinsippet skal alle Reitans butikker i Norge
være franchisedrevne. Reitan har følgende driftskonsept med antall lokale utsalg 7 :
· Rema 1000, 399 butikker
· Narvesen, 465 butikker
· 7-Eleven, 99 butikker
7 Årsrapport Reitangruppen 2006. Antall 7-Eleven baserer seg på pressemelding fra Reitan Servicehandel 27/8 –
07, og har gått ned fra 105 ved årsskiftet.
17