Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

18. Organisasjon og tariffavtale
Den grunnleggende forutsetningen for en endring av maktforholdet innenfor franchise er
bedre organisering av de ansatte. Dette er helt nødvendig for at franchisegiver skal måtte
forholde seg til en motpart med makt, og det vil gjøre det vesentlig enklere å sikre tariffavtale
og/eller tariffavtalens lønnsbetingelser som et minimum også hos franchisetakere. Vi er av
den oppfatning at tariffavtalene burde ha franchisegiver som motpart. Det er franchisegiver
som sitter med kontrollen over økonomi for franchisetakere og de ansatte hos franchisetaker.
Det er franchisegiver som har midlene til å gi det enkelte driftssted en økonomi som sikrer at
det er mulig å følge tariffavtalen bestemmelser uten at det fører til store økonomiske
problemer for butikken. Ideelt sett burde derfor franchisegiver også ta det formelle ansvaret
for at det blir inngått tariffavtale. Men dit kan det være lang vei å gå, vi vil derfor gå gjennom
flere forslag som kan endre den nåværende situasjonen.
18.1. Tariffavtale
Varehandel er en dårlig organisert bransje. Organisasjonsprosenten er rundt 25 %, og den er
vesentlig dårligere i butikker drevet som franchise enn i heleide butikker. Med unntak av
Narvesen, som har en historie med en lang rekke heleide utsalg, er servicehandel og kiosk et
område der det knapt finnes fagorganisering. Franchise fungerer som en buffer mot en
omfattende fagorganisering. Det er flere grunner til det:
· Franchisetakere er som regel ikke med i HSH, og er derfor ikke omfattet av
hovedavtalens retningslinjer for når det skal inngås tariffavtale
· For uorganiserte er veien til tariffavtale lang. De skal ikke bare organisere seg, men
må også fremme krav om tariffavtale overfor egen arbeidsgiver
· Franchisetakeren vil ofte motsette seg tariffavtale fordi dette utløser ekstra kostnader,
noe det vil gjøre selv om tariffavtalens timelønnsatser følges. Flere vi har snakket med
i Reitangruppen har også gitt klart uttrykk for at de har regnet på kostnadene knyttet til
at det opprettes tariffavtale i butikkene og konkludert med at det ville bli dyrt for
franchisetaker. Våre beregninger rundt økonomien i en 7-Eleven-butikk viser også at
det er riktig.
· Det er få ansatte hos mange franchisetakere. De ansatte vil ofte se at franchisetaker
jobber svært mye, både 60, 70 og 80 timers arbeidsuker er vanlig. Franchisetakers
lønn for dette er ofte dårlig. Hvis tariffavtale da betyr økte kostnader for franchisetaker
kan dette oppleves som vanskelig for de ansatte. Det er derfor ikke uvanlig at HK
mister medlemmer fordi de ikke ønsker å belaste butikkens økonomi ytterligere.
· Har franchisetaker derimot god økonomi, kan det brukes til ”å kjøpe” seg ut av
”problemet” med fagorganisering ved å gi noe bedre lønn eller andre goder til de
ansatte hvis de lar være å organisere seg.
De økonomiske problemene i varehandel er ikke begrenset til kiosk og de minste butikkene.
Tvert i mot er økonomien i veldig mye varehandel svært dårlig. Handelsbladet FK har 13. juni
2007 en gjennomgang av økonomien i lavprisbutikker der de påviser at en vanlig
lavprisbutikk trolig driver med underskudd. Oppslaget baserer seg på at Genius Retail
94