Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av
stemmene i det andre selskapet, eller
2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.”
Men aksjeloven har et viktig tillegg i § 6-5, andre ledd, som omhandler ansattes rett til å velge
styremedlemmer:
”Første ledd gjelder tilsvarende når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er
knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse”
Hva som er en gruppe av foretak som er bundet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse er ikke nærmere definert.
Hvor sterke styringsmuligheter et konsern, foretak eller franchisegiver har må da bli det som
er interessant å vurdere i forhold til om et franchiseforetak kan sammenliknes med et konsern.
Og spørsmålet må være hva franchise kan gi franchisegiver mulighet for å styre, ikke bare hva
det enkelte franchisekonsept faktisk styrer hos franchisetaker.
Gro Granden drøfter denne problemstillingen i sin bok om styrearbeid. Hun konkluderer en
drøfting av franchising i forhold til gruppebegrepet slik 46 :
”På bakgrunn av en konkret og helhetlig vurdering kan franchisetakerens virksomhet
være integrert og samordnet på en slik måte at gruppebegrepet kan åpne for felles
representasjon i franchisegivers selskap”
Svært mange franchisekontrakter gir franchisegiver minst samme mulighet til å styre den
enkelte driftsenhet eller butikk som det et konsern har til styring av et datterselskap. Også en
framtredende talsmann for franchise som organisasjonsform, Børge Nilssen, vurderer
kontraktsforholdene i Narvesen og 7-Eleven slik at det muligens dreier seg om et
ansettelsesforhold. 47
”Det er en hårfin grense mellom det de gjør i dag (Reitangruppen, vår anm.) og
konserndrift”
I Adresseavisen 25/4-07 omtaler han også de samme kontrakter som ”farlig nær en
ansettelseskontrakt”.
Ut i fra erfaring fra konsernarbeid (Stein Stugu var i mange år konserntillitvalgt i Orkla og
tillitsvalgt i Ringnes) er styringen av en franchisetaker og de ansatte hos franchisetaker minst
like sterk som den styring et datterselskap vanligvis er underlagt. Formelt kan det sågar
hevdes at den er sterkere. Styrende organ i et selskap, også et datterselskap, skal ha selskapets
interesser som rettesnor for sitt arbeid. Og aksjeloven har bestemmelser som sier noe om et
datterselskaps rett til å bli informert før morselskapet treffer beslutninger som har betydning
for datterselskapet: ”Morselskapet skal også underrette datterselskapets styre om beslutninger
som kan ha betydning for datterselskapet, før endelig beslutning treffes” (Aksjeloven §6-16).
Nå er det ingen grunn til å tro at denne bestemmelsen bestandig blir fulgt. Men den gir en
46 Gro Granden. ”Styrearbeid. En håndbok for ansatte i selskap og konsern” Gyldendal akademisk. 2005 side 196
47 NA 24, 2/4-07
91