Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

More documents

Recommendations

Info

Da er det tatt med brutto lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, minimumssatsen for OTP (obligatorisk tjenestepensjon), obligatoriske forsikringer og gjennomsnittlig arbeidsgiverbetalt sykefravær. Summen av kostnader på toppen av brutto lønn er forsiktig anslått til ca 30 prosent, og det omfatter kun de kostnadene som går med til å dekke opp for bemanningen i kassa. (Den gjeldende OECD-normen for Norge er at det på toppen av bruttolønn skal plusses på 48%. Det har vi sett bort fra her.). Dersom vi legger til grunn den samme (lave) bemanningen, og legger minstesatsene i tariffavtalen til grunn, vil de månedlige lønnskostnadene for kassabemanningen være ca 150 000 kroner, eller ca 1,8 mill. kroner i samlede lønnskostnader pr år. Vi har sett eksempler hvor Reitan-ledelsen opererer med budsjetter hvor de samlete lønnskostnadene pr måned i en tilsvarende døgnåpen kiosk på ca 100 000 kroner. Med en slik ramme må lønna ligge på ca 90 kr. pr time. Det er ca 15 prosent lavere enn det som er deres egne, anbefalte minstesatser. Og det er ei månedslønn som i snitt er rundt 50 prosent lavere enn minstesatsene i tariffavtalen. I praksis er det i dag ikke mulig å rekruttere ansatte til å arbeide for så lav lønn som det kalkylene legger opp til. ”Løsningen” på dilemmaet er at kjøpmannen selv jobber gratis i store deler av uka. I tillegg har hun ansvar for arbeid som varebestillinger, etterfyllinger i butikken (ta inn varer til lager, sette i hyller, mv.), opplæring, administrasjon, økonomi, renhold, kontakt med leverandører, osv. Også dette må i stor grad gjøres uten betaling. Realiteten er at de gjeldende vilkårene er så tøffe at mange kjøpmenn drives ut i den største elendighet. I arbeidet med denne rapporten har vi snakket med desperate eiere som forteller om opp til 20 timers arbeidsøkter. De forteller at underskuddene fortsetter å øke med flere titusen pr uke til tross for at de har arbeidsuker opp mot 70-80 timer. 13.7.1. Et eksempel La oss se på et eksempel hvor de som betjener kassa blir lønnet etter minimumssatsene (105 kr og 130 kr pr time), og hvor kjøpmannen selv står i kassa 30 timer pr uke (48 uker i året) og i tillegg utfører alt arbeid knyttet til den øvrige driften av kiosken. (Da vil man trygt kunne gå ut i fra at den totale timeinnsatsen langt overstiger et normalårsverk). Dersom kjøpmannen skal stå igjen med kr. 300 000 i total årslønn (ca kr. 155 000 fra arbeidet i kassa og kr. 145 000 fra arbeidet som driftsansvarlig), vil sum driftskostnader i et realistisk tilfelle komme opp i ca 2 135 000 kroner. For at kjøpmannen skal sitte igjen med denne summen etter at Reitangruppen har trukket ut sin del (”splitten”) på ca 40 prosent, må dekningsbidraget (DB2) være ca 3 560 000 kr. Med de marginer som Reitangruppen vanligvis opererer (DB1), må kiosken ha en årsomsetning på ca 8,2 mill kroner for at dette skal være mulig. Da sitter altså kjøpmannen igjen med 300 000 kr. i brutto inntekt (for mye mer enn ett årsverks innsats) og selskapet går akkurat i null. Dersom arbeid i kassa hadde blitt dekket etter minstesatsene i Handel og Kontor-tariffen, ville kjøpmannens årsinntekt økt til ca 345 000 kroner på årsbasis. De ansattes årslønn vil øke fra knapt 220 000 kroner til knapt 280 000 kroner pr årsverk. Baksiden av medaljen er at en 70
utikk med 8,2 mill kroner i omsetning under disse (beskjedne?) forutsetningene vil gå med drøyt 400 000 kroner i minus på årsbasis. Historier som dette forklarer noe av bakgrunnen for at det i første halvår 2007 fortsatt var opprør og fortvilelse blant svært mange 7-Eleven-kjøpmenn. Ifølge opplysninger til pressen (Dagens Næringsliv 16.04.07) kom dette på toppen av at ca 30 % av alle 7-Eleven kjøpmenn hadde kastet inn håndkleet bare i løpet av 2006. 13.8. Opprøret startet i Sverige Vinteren / våren var det mye negativ medieoppmerksomhet rundt kontraktene i Reitansystemet. Det begynte med et dokumentarprogam i svensk TV3 (Insider 21.03.07). Der presenterte man flere tilfeller hvor fortvilte franchisetakere fortalte om hvordan de ble drevet til konkurs og gjeldsslaveri i den svenske 7-Eleven-kjeden. Historier om - påstått svinn i mange hundretusenkronersklassen - manglende innsikt i grunnlaget for avregninger og regnskaper - brudd på bestemmelser i aksjeloven, halleluja-stemning i beste sekttradisjon på kjedesamlingene, samt - manipulering og trusler mot kjøpmenn som tok til motmæle skapte et bilde av en mafialignende organisasjon som utnyttet unge mennesker på det mest groteske. Ledelsen i Reitangruppen møtte anklagene i det svenske programmet med i hovedsak å legge seg flat og beklage så mye som mulig. Man la vekt på at dette var gamle historier bygd på et regelverk og en kultur som stammet fra tiden før Reitangruppen overtok 7-Eleven i Sverige. Sannheten er at Reitan hadde eid 7-Eleven i Sverige siden overtakelsen av Narvesen i 2001, og man i alle år etter hadde latt være å gjøre noe med problemene. Det er derfor ren bløff når man i media hevdet at man gikk i gang med å ordne opp i kontraktene så snart man ble klar over den uholdbare situasjonen. I et intervju med Dagbladet 22.03.07 ble Magnus Reitan, lederen i Reitan Servicehandel (som 7-Eleven-kjeden er en del av) spurt om de hadde tilsvarende problemer med 7-Eleven i Norge. Han svarte da: ”Nei, det har vi ikke. Her har det gått bra hele tiden. Nå er det veldig tøff konkurranse i bransjen her hjemme, men det er en helt annen sak”. Det skulle snart vise seg at heller dette ikke var sannheten. Også her kom det opp stadig nye tilfeller hvor kjøpmenn i de norske Reitan-kjedene stod frem og fortalte lignende historier som i Sverige. Både Dagbladet og Dagens Næringsliv hadde i april og mai 2007 oppslag om at en gruppe norske kjøpmenn forberedte rettssak mot Reitangruppen. Også denne gangen valgte Reitan-ledelsen strategien med å legge seg flat og beklage. Men igjen hevdet man at dette var ”gamle forhold”, og man nå var i gang med å utarbeide nye, mer ”kjøpmannsvennlige” kontrakter. I et intervju med Dagbladet 04. mai 2007 uttalte Magnus Reitan: 71
Page 1 and 2:
Franchise i varehandelen: Makt uten
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG .
Page 5 and 6:
17.3.3. Hvordan komme videre i disk
Page 7 and 8:
· Samarbeidsformen · Hva som skal
Page 9 and 10:
For en potensiell franchisetaker er
Page 11 and 12:
1.12. Konsekvenser ved overgang til
Page 13 and 14:
Servicehandel regnskap for 486 sels
Page 15 and 16:
Franchisegiver har ansvaret Det er
Page 17 and 18:
apporten er å vurdere franchise so
Page 19 and 20: ansatte har innenfor franchise, og
Page 21 and 22: 3.3. Franchise Franchise defineres
Page 23 and 24: ”En franchisesystem er et kontrak
Page 25 and 26: 4. Franchiseavtalen - hvor mye kont
Page 27 and 28: Hva slags ytelser FT har rett til i
Page 29 and 30: Leveringsbestemmelser Har tas det i
Page 31 and 32: Vår vurdering De Facto gjengir dis
Page 33 and 34: En sammenlikning med Sverige viser
Page 35 and 36: 6. Hvorfor velges franchise som dri
Page 37 and 38: 6.2. Franchisetaker vil være en be
Page 39 and 40: oppslag under overskriften ”Vil h
Page 41 and 42: 7. Lovgivning som regulerer franchi
Page 43 and 44: 7.2. Frankrike ” Loi Doubin” 26
Page 45 and 46: Det mest interessante ved de etiske
Page 47 and 48: Norge ble redusert fra 454 millione
Page 49 and 50: Tabell 9.1: Antall butikker med ans
Page 51 and 52: Som vi har sett i eksempler er ikke
Page 53 and 54: Skillet mellom en franchisedrevet b
Page 55 and 56: · Ubekvem tid tillegg, som økes f
Page 57 and 58: 12. Konsekvenser ved overgang til f
Page 59 and 60: ansiennitetstillegg (gjelder også
Page 61 and 62: I tillegg ble de presentert for en
Page 63 and 64: 13. Franchisekontrakter i Reitangru
Page 65 and 66: Reitangruppen har bl.a. rett til å
Page 67 and 68: opplysningene i regnskapet er korre
Page 69: 13.6. Lønnskostnader Den viktigste
Page 73 and 74: utikkene. Det er den velkjente fran
Page 75 and 76: 14. Franchisedrift i Postens Box No
Page 77 and 78: Box bestemmer priser, tjenestespekt
Page 79 and 80: 15.1. Butikkenes økonomi i ICA, Re
Page 81 and 82: 16. Maktforholdet i en franchiseavt
Page 83 and 84: tidspunkt. Franchisegiver har derim
Page 85 and 86: 30 %, og Magnus Reitan sier til Dag
Page 87 and 88: ”I de aller fleste tilfelle må e
Page 89 and 90: Når det gjelder arbeidsforholdets
Page 91 and 92: 1. eier så mange aksjer eller ande
Page 93 and 94: På tross av svakhetene ved de love
Page 95 and 96: Management har gått gjennom tallen
Page 97 and 98: som er i konflikt stanses. Det har
Page 99 and 100: Skal allmenngjøring benyttes som v
Page 101 and 102: 19. Andre tiltak knyttet til franch
Page 103 and 104: At det fungerer tilfredsstillende f
Page 105 and 106: Kilder og litteratur: ”Dagligvare
Page 107: ”Per Reidarson er siviløkonom fr
show all

Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?