Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

Fortsatt er det sånn at Handel og Kontors avtaledekning er høyere i Narvesen enn i andre
sammenliknbare kjeder, som 7-Eleven (som også kom fra Narvesenkonsernet, men som alltid
har vært basert på franchise) og Mix. Men avtaledekningen er lav, bare 43 av 453 (antall
salgsteder i Narvesen, 2005) har tariffavtale.
12.3. Vita
Av Vitas 86 salgsledd var det 38 filialer som skulle legges om fra filialdrift til franchise.
Prinsippvedtaket var fattet før fusjonen mellom Narvesen og Rema 1000. Vedtaket om
omlegging til franchisedrift var heller ikke endelig gjennomført da Reitan solgte Vita til
Validus i 2003. Presset for å legge om til franchise ble ikke mindre av at Vita fikk nye eier,
tvert i mot gjennomførte Validus den resterende omleggingen med hard hånd. Våren 2004
gjennomførte Vita omlegging til en ren franchiseorganisasjon, og de butikklederne som var
igjen fikk valget mellom å bli franchisetakere, slutte, eller å få ansettelse hos en franchisetaker
som vanlig ansatt. Allerede i 2001 var motstanden mot franchisedrift stor fra de ansatte, og
kanskje enda sterkere fra de ansatte i Vita enn de øvrige ansatte i Reitan Protokoller fra
drøftelsene høsten 2001 innholder protokollmerknader der tillitsvalgte i Vita gjentar sin
prinsipielle motstand mot omlegging til franchisedrift og presiserer at de undertegner kun for
å sikre også ansatte i Vita kompensasjon for bortfall av pensjonsavtale.
En underordnet side ved omleggingen av drift i Reitan/Narvesen/Vita er at den også bryter
med viktige prinsipper i teoriene om ”den gode franchiseavtale”. I mye av det som skrives om
franchise understrekes det at en av franchisegivers viktigste oppgaver er å finne
franchisetakere som er motivert for oppgaven. Franchisetaker skal være villig til å stå på 7
dager i uka,. Være inneforstått med den risiko han/hun påtar seg og ha lyst til å bli selvstendig
næringsdrivende. Hvor langt denne teorien er fra norsk praksis er lett å se når vi ser på
prosessen rundt omlegging i det tidligere Narvesenkonsernet.
Hva slags vilkår ble så butikklederne tilbudt hvis de overtok?
· Lønnsrammene i budsjett for franchisedrift var lavere enn faktisk utbetalt lønn på
samme salgssted året før, på tross av det fikk enkelte pålegg om utvidet åpningstid.
· De måtte stille med bankgaranti for drift.
· De måtte overta det økonomisk ansvaret for varer og verdier som var i butikk på
overtakelsestidspunkt.
· De måtte følge Vitas prispolitikk. Vita kunne sette ned priser på salgsvarer ned til
innkjøpspris uten at det ble kompensert.
· Svinn utover avsatt beløp måtte dekkes av franchisetaker.
· Franchisetaker fikk ingen innflytelse på vareutvalg, dette ble fastsatt av Vita.
· Franchisetaker må følge leieavtalen for butikken og delta på sentermøter og lignende
All bindende stemmegivning må godkjennes av Vita, som også skulle ha tilsendt
innkallinger og dagsorden i god tid før selve møtet.
· Avtalen kunne sies opp av begge parter med seks måneders varsel.
· De økonomiske vilkårene for avtalen skulle vurderes før påbegynnelse av andre
driftsår, noe som skapte stor usikkerhet
60