Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

formell rett til informasjon, som i realiteten også gjelder de ansattes representanter i styret,
som franchisetaker og de ansatte hos franchisetaker ikke har. Franchisegiver har ingen slik
forpliktelse, beslutninger med vidtrekkende konsekvenser kan derfor tas av franchisegiver
uten at verken franchisetaker eller de ansatte har noen som helst slags mulighet til å bli
informert.
Defineres franchise som en foretaksgruppe på linje med konsern vil det gi de ansatte hos
franchisetakere en betydelig sterkere stilling. De vil ofte kunne få tilgang til et apparat av
tillitsvalgte internt i konsernet som vil gjøre det vesentlig enklere å ta opp problemer med den
reelle ledelsen (franchisegiver). Og vi ser også at de som er ansatt direkte i en del
handelskonsern har sterkere rettigheter både ut i fra et utbygd tillitsvalgtapparat og egne
avtaler.
Som eksempel kan nevnes ICA, der det er utviklet en konsernavavtale som omfatter
tillitsvalgte både fra Handel og Kontor og Norsk Transportarbeiderforbund. Avtalen regulerer
muligheten for organisering både på regionalt og nasjonalt nivå, og gir muligheter for
diskusjon og drøftelser med konsernledelsen i tråd med hovedavtalens bestemmelser om
konsern. Konsernavtalen regulerer også hvordan lokale lønnsforhandlinger skal føres og gir
mulighet for direkte forhandlinger med de som i virkeligheten sitter med den økonomiske
kontrollen, i motsetning til de mulighetene en har som ansatt hos franchisetaker.
Et annet eksempel kan være Cubus. Cubus er en kjede i Varner-gruppen som både har heleide
filialer og driver franchise. For de som er ansatt i Cubus er det avtaler som bl.a. gir følgende:
· Arbeidsmiljøutvalg på Cubus-nivå og ikke bare i den enkelte butikk
· Organisering av konsernklubb med tilgang på tillitsvalgtapparat for den enkelte
· Betaling ved kursvirksomhet utenfor egen arbeidstid
· Noe bedre lønnsbetingelser enn tarifflønn
· Rabattmuligheter i konsernet egeneide butikker
Dette betyr ikke at alt fungere utmerket i filialer i Cubus. Også her har de tillitsvalgte jevnlige
konflikter med ledelsen, men de ansatte er i alle fall bedre stilt i en filial enn de hadde vært i
en franchise.
17.5. Franchiselov
Behovet for en egen franchiselov står på dagsorden også i Norge. Selv om Norge har stor
utbredelse av franchise som forretningsmetode, har vi ikke en egen franchiselov. En slik lov
vil kunne sikre potensielle franchisetakere bedre innsyn i franchisegivers disposisjoner. De
lovene vi har sett på, går lenger enn den europeiske franchiseforeningens etiske regler i å sikre
innsyn, og en lov kunne bidratt til å gjøre franchisesystemene mer åpne for potensielle
franchisetakere. En lov etter svensk modell ville likevel neppe føre til veldig store endringer
for verken franchisetakere eller ansatte hos franchisetaker. Makta vil fortsatt ligge hos
franchisegiver, men det vil bli noe enklere å få innsyn i franchisegivers disposisjoner. I
praksis ville dette først og fremst være viktig for potensielt nye franchisetakere, loven slik den
er utformet i Sverige har liten betydning for maktbalansen i et franchiseforhold etter at avtalen
er inngått.
92