Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

”Alle våre butikksjefer kan deles inn i tre grupper. 20 % er utrolig gode, 50-60 % er på
det jevne, og 20 % er under evaluering av ulike grunner. Slik er det i alle kjedeforetak.
Dette er en realitet og en utfordring”
Og i franchisekjeder kan det se ut som om løsningen på denne utfordringen er å kvitte seg
med de som fungere dårligst. Er det slik vi vil ha arbeidslivet?
Franchisetakers valgmulighet begrenses ytterligere ved at det i mange avtaler tas inn
bestemmelser om karenstid som gjør det umulig for franchisetaker å arbeide for en
konkurrerende virksomhet i en periode etter at franchiseavtalen er avsluttet. Skal da en
kjøpmann gå fra Rema til Rimi betyr det at vedkommende får en mellomperiode der det ikke
er mulig å få inntekt gjennom primærvirksomheten butikkdrift. Dette underbygger at
franchisetaker i realiteten ofte bare har to valg, enten er du med eller så er du det ikke. En
alternativ franchisegiver er i virkeligheten ikke noe alternativ. Skal du ut av franchisen må du
begynne på nytt med noe helt annet.
Konflikter i en franchiseforhold må løses i retten. Dette er med på å styrke misforholdet i
balansen mellom franchisegiver og franchisetaker. I de franchisekonseptene som har størst
utbredelse i Norge er franchisegiver store konsern, mens franchisetaker som regel driver en
enkelt franchise. Som vi har sett er også franchisetaker som regel forpliktet til å arbeide i
franchisen, og har ikke anledning til å ta annet arbeid uten at dette godkjennes av
franchisegiver. Oppstår det da konflikt mellom franchisegiver og franchisetaker som må løses
juridisk er det liten tvil om hvem som stiller sterkest. De viktigste konfliktene vil dreie seg om
økonomiske forhold, og oppstå i en situasjon der franchisetaker har økonomiske problemer i
driften. Går driften godt er neppe noen grunn til juridisk tvist med franchisegiver.
Skal franchisetaker ta opp kampen ad juridisk vei står taker overfor minst to sentrale
problemer:
· Du skal finne en jurist som er villig til å ta en konflikt med din franchisegiver
· Du skal finansiere en jurist
Spesielt det siste er vanskelig, juristers timepris er i dag vanligvis mellom 1500 og 2000
kroner i timen, i tillegg kommer merverdiavgift. Bare det å få en jurist til å sette seg inn i en
problemstilling kan fort koste kr. 20 000. Og skal en sak føres for retten vil kostnadene bli
langt større. Som franchisetaker skal du risikere å bruke mye penger på jurist og rettssak i en
situasjon der du trolig har jobbet lenge for lite eller ikke noe penger, Du har ingen garanti for
at du får igjen noe av utlegget. I mye av litteraturen om franchise, for eksempel Greg Nathans
bok, anbefales det derfor at en prøver å løse konflikter ved en eller annen form for mekling,
gjerne ved å trekke inn en meklingsmann. Men igjen, skal dette være konstruktivt er du
avhengig av franchisegivers vilje til å være med på en slik løsning.
Skal du få en jurist til å ta jobben forutsetter det også at du finner jurister som er villig til å ta
konflikten. I arbeidet med denne rapporten har vi hørt flere historier om at det ikke bare er
enkelt. Årsaken er trolig at kan koste å legge seg ut med noen av de store kjedene i Norge, noe
som ytterligere er til fordel for den allerede sterke part i et franchiseforhold.
Det er også opp til franchisegiver å avgjøre hvor mange driftsenheter som skal opprettes.
Dette styrker ytterligere franchisegivers makt i forhold til franchisetakerne i systemet.
Franchisetaker vil gå inn i en kontrakt på grunnlag av det markedet som eksisterer på et gitt
82