Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

Forord
Rapporten ”Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar – ansvar uten makt” er utarbeidet av
Stein Stugu og Roar Eilertsen i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte for Handel og
Kontor i Norge. I rapporten påviser vi at franchise som forretningsmodell har vært i sterkt
vekst i Norge de siste årene. I dag arbeider minst 70-80 000 arbeidstakere i ulike
franchisebedrifter, og svært mange av dem er i varehandelen. Omfanget er mer enn fordoblet
bare de siste fem årene, og franchise dukker nå opp i stadig nye bransjer.
En konkret gjennomgang av flere franchisekontrakter viser at systemet utgjør et alvorlig
angrep på den norske arbeidslivsmodellen. Det er en ekstrem ubalanse i maktforholdet
mellom franchisegiver og franchisetaker, og de ansatte er ofte i en håpløst svak posisjon.
Organisasjonsgraden i franchisedrevne bedrifter er ekstremt lav, og arbeidstakerne og deres
organisasjoner er fratatt alle rettigheter i forhold til innflytelse og representasjon overfor
franchisegiverne - som har tilnærmet all makt i franchisesystemene. Franchisebedriftene har
utviklet seg til en uregulert ”frisone”, der franchisetakerne fungerer som en buffer mellom
arbeidstakerne og de som sitter med den reelle økonomiske kontrollen.
I rapporten tas det til ordet for en fullstendig gjennomgang av hele lovverket rundt franchise
som forretningsmodell. Mens det er bred enighet om å utvikle et lovverk som gjør det mulig å
bekjempe sosial dumping blant utenlandske arbeidstakere, har myndighetene så langt lukket
øynene for at franchisesystemene kan brukes til lovlig å sette tariffavtaler og normale
arbeidstakerrettigheter til side for stadig flere norske arbeidstakere. Dersom det ikke gjøres
drastiske grep, vil vi gradvis få et todelt arbeidsliv; - et med og et uten fagbevegelse og et med
og uten normale arbeidstakerrettigheter. En slik utvikling vil i sin tur føre til et økende press
mot de delene av arbeidslivet som har ordnete forhold.
Det er også behov for en gjennomgang av fagbevegelsens strategi overfor
franchisesystemene. Linja med å satse på tariffavtaler med franchisetakerne i hver enkelt
butikk har vist seg å ikke føre frem. Det er nødvendig å ansvarliggjøre de som har den
egentlige makten og det er nødvendig med tiltak og kampmidler som kan legge nødvendig
kraft bak en slik strategi. Som vi påviser i denne rapporten, er franchisetakerne mange ganger
i en posisjon som mer gjør dem til allierte enn motparter i kampen for anstendige forhold i
bedriftene.
I arbeidet med rapporten har vi fått god hjelp fra tillitsvalgte og ansatte i Handel og Kontor.
Vi har også diskutert de juridiske vurderingene med Gro Granden i LOs forhandlingsavdeling.
I tillegg har vi vært i kontakt med mange som har hatt egne erfaringer med hvordan
franchisesystemene fungerer i praksis. Noen ganger forteller de historier om hvordan brutale
kontraktsbetingelser driver dem ut i et økonomisk og helsemessig uføre av dramatiske
dimensjoner. Vi takker alle som har stilt opp med kunnskap og materiale som har gitt oss
innsikt i hvordan franchisesystemene ofte fungerer. Alle vurderinger og konklusjoner er
likevel vårt ansvar, og vårt ansvar alene.
Oslo, oktober 2007
Stein Stugu Roar Eilertsen
2