Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

om det er nødvendig å sette i gang streik i hovedkonflikten, i den bedriften det kreves
tariffavtale for, før det iverksettes sympatiaksjoner. Men det er ikke vanlig med trusler om
boikott uten at det er streik i den bedriften det kreves tariffavtale for. I kampen for tariffavtale
er det de ansatte i den enkelte butikk som i praksis må gå i spissen for å kreve tariffavtale, og
de må være forberedt på å ta en konflikt. Det betyr at arbeider du i en butikk uten tariffavtale
har du en omfattende jobb foran deg hvis du skal sikre at de ansatte får tariffavtalens lønns-
og arbeidsforhold. Det sier seg selv at dette er vanskelig i en bransje som er preget av stort
gjennomtrekk og med mye ungdom i deltidsjobber. Ungdom som ofte ikke har til hensikt å bli
i jobben, men som har jobben som tillegg til skole eller studier.
Hele prosessen med å få tariffavtale burde gjøres vesentlig enklere enn den er i dag.
Belastningen ved å kreve tariffavtale i en liten butikk er ofte for stor. For fagbevegelsen må
det være en målsetting å gjøre veien til å opprette tariffavtale mye enklere enn det er i dag. I
praksis bør det arbeides for å finne fram til arbeidsmetoder der kollektivet tar langt mer av
belastningen, slik at presset på de ansatte i en enkelt butikk blir mye mindre.
18.2. Hovedavtalen, en mulighet og et problem
Hovedavtalen mellom HSH og LO, som regulerer vilkårene for å opprette tariffavtale i
handelen, legger rammene for hvordan partene skal opptre før tariffavtale inngås.
Hovedavtalen setter som vilkår for inngåelse av tariffavtale at LO/forbundet har organiserte i
bedriften. Vilkåret er at LO/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne innenfor
tariffområdet. Dette gjelder ikke i bedrifter med mindre enn 25 ansatte, men skal i hovedregel
følges. I brev fra Handel og Kontor til HSH 26/2-02, sier HK at de som hovedregel må ha 30
% organisasjon i bedrifter med under 10 ansatte. Dette brevet ble skrevet får å få til en
senkning av hovedavtalens grenser for tariffavtale til 10 %.
I praksis gjør dette veien til tariffavtale enklere i bedrifter som er knyttet til HSH. Men det er
det svært få av franchisebedriftene i varehandelen som er. Som vi så på i kapitlet om
fagorganisering kan det se ut som om butikkene ikke blir med i HSH før det er opprettet
tariffavtale i butikken. Tariffavtalen utløser medlemskap i HSH, slik at hovedavtalens regler
ikke gjelder før tariffavtale er inngått og slik sett ikke er til hjelp for å få opprettet tariffavtale.
Men hovedavtalen vanskeliggjør bruken av boikott og sympatistreik som virkemiddel for å
sikre tariffavtale. I en bransje med mange små enheter, men der de fleste er knyttet til en
franchisegiver, kunne boikott og sympatistreik vært et svært effektivt kampmiddel for å
opprette tariffavtale. Hvis en franchisetaker i for eksempel Norgesgruppen vegrer seg mot
tariffavtale kunne kampen vært rettet mot Norgesgruppen som helhet. Hadde en slik praksis
vært vanlig ville det gjort opprettelse av tariffavtale vesentlig enklere. Men sympatistreik er
en krevende arbeidsform. For det første skal du mobilisere egne medlemmer til en konflikt
som ikke direkte angår egne lønns- og arbeidsforhold, for det andre har Hovedavtalen regler
om varslingsfrist som gjør at hvis hovedkonflikten står om tariffavtale i en uorganisert bedrift
skal dette varsles minst tre uker i forveien. For å illustrere hva dette betyr kan vi bruke et
eksempel. Det er streik hos en franchisetaker i Reitangruppen. LO ønsker å øke presset på
Reitan ved å ta ut en del andre butikker i gruppen i streik, men det vil ta tre uker før streiken
kan iverksettes. Dette tar tid, og krever stor kampvilje fra de som er i streik i første runde.
Bruken av boikottvåpenet hadde trolig vært enklere. På tariffspråket er det en betinget
plassoppsigelse, alt arbeid med varelevering, servicetjenester m.m. i forhold til den butikk
96