Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”I de aller fleste tilfelle må en nok akseptere at det står ”franchise” og ikke ”arbeids”<br />
foran ”-takeren”, særlig pga. de sistnevnte økonomiske momentene (franchisetaker<br />
bærer økonomisk risiko og ansetter personale, vår anmerkning) men også fordi det<br />
normalt vil være i hvert fall en viss personlig frihet for takeren mht. den daglige drift:<br />
Valg av arbeidstid og ferie, forholdet til butikkmedarbeidere, forholdet til (de av giver<br />
utpekte) leverandører (for eksempel betalings- og leveringsvilkår) osv. Således er det<br />
hovedsakelig i tilfeller hvor takeren er forpliktet til å legge all sin arbeidskraft i den<br />
franchiserte virksomhet og giver har en svært vidtrekkende instruksjons- og<br />
kontrollrett mht. takerens dag-til-dag drift, at man kan måtte konkludere med at det<br />
reelt er tale om et arbeidsforhold.”<br />
Ut i fra Norums konkrete avveiing vil en rimelig konklusjon være at mange franchisetakere<br />
reelt er arbeidstakere. <strong>De</strong>t er svært vanlig at franchisetaker må legge all sin arbeidskraft inn i<br />
drift av franchisen, og driftshåndbøkene mange franchisetakere har forpliktet seg til gir også<br />
omfattende instruksjoner om hvordan franchisen skal drives.<br />
17.3.1. Hvordan defineres arbeidstaker?<br />
Vi vil se konkret på hvordan franchisetakers situasjon er i forhold til hvordan<br />
arbeidstakerbegrepet defineres. Hoveddefinisjonen er i arbeidsmiljølovens § 1.8 (1): ”Med<br />
arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste”. Ut i fra en<br />
franchiseavtales karakter er det lite tvil om at en franchisetaker utfører arbeid i en annens<br />
tjeneste, men en konkret vurdering må likevel se på hvordan franchisetakers stilling er i<br />
forhold til kriterier for å vurdere om en person er arbeidstaker eller selvstendig<br />
næringsdrivende.<br />
En nærmere avveining av hva som skal til for en skal anses som arbeidstaker drøftes i<br />
Ot.prp.nr. 49 (2004-2005): ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.<br />
(arbeidsmiljøloven)”:<br />
”Følgende kriterier kan etter rettspraksis tale for at det foreligger et<br />
arbeidstakerforhold:<br />
· Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og<br />
kan ikke bruke medhjelpere for egen regning<br />
· Arbeidstakeren har plikt til å underlegge seg arbeidsgiverens ledelse og<br />
kontroll av arbeidet<br />
· Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap,<br />
arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets<br />
utførelse<br />
· Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet<br />
· Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn<br />
· Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er<br />
oppsigelig med bestemte frister<br />
· <strong>De</strong>t arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver<br />
Listen er ikke uttømmende med hensyn til hvilke momenter som kan være relevante.<br />
<strong>De</strong>tte er ikke absolutte holdepunkter, men en rettesnor for vurderingen av om det<br />
foreligger et arbeidstakerforhold.”<br />
87