Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - De Facto

du så betale en oppstartsavgift. Franchisegiver skal ha så sterk tro på sitt eget
forretningskonsept at det er naturlig at de som tar del i konseptet skal betale for å få lov til å
være med.
Børge Nilssen understreker betydningen av denne avgiften i sin bok om franchising (side 72):
”I de fleste franchisesystemer betaler franchisetaker en engangsavgift ved inngåelse av
franchiseavtalen. Norske franchisesystemer har vært tilbakeholdne med å kreve
engangsavgift; det skyldes i hovedsak manglende tro på sitt egen franchisekonsept,
men også det faktum at franchisesystemet ikke er ferdig utviklet før rekrutteringen av
franchisetaker starter. Engangsavgiften betales vanligvis ved førstegangsavtale, og
ikke ved senere fornyelser. Avgiften betales ikke under noen omstendigheter tilbake.”
En slik avgift gjør det samtidig enklere for franchisegiver å ekspandere. Hvor mye kapital
franchisegiver sparer ved å benytte seg av franchise som metode vil i tillegg være avhengig av
om det er franchisetaker eller giver som eier lokalene den lokale enheten skal drive i. Det kan
også avtales hvor mye av materiellet på driftsstedet som skal betales av hver av partene.
Franchisegiver vil spare betydelige utgifter ved at det er franchisetaker som må dekke
utgiftene som ofte ligger i å etablere et nytt marked. Ved analyse av inntektsstrømmen ved
oppstart av en ny virksomhet er det vanlig å regne med at det tar litt tid å opparbeide et nytt
marked, slik at resultatene de første årene må forventes å være dårlige.
Greg Nathan er en australsk bedriftspsykolog som har spesialisert seg på franchise, særlig
mellommenneskelige forhold. Han har skrevet boka ”Franchise F-faktor”. I boka er han
opptatt av om franchisetaker har økonomi til å komme seg gjennom den første vanskelige tida
(side 20):
”Til tross for gode intensjoner fra begge parter, er det mye som foregår i den siste
delen av prosessen for å signere og etablere en ny franchise. Det er livsviktig at
snarveier ikke blir benyttet, spesielt når det kommer til å sjekke den økonomiske
situasjonen til en potensiell franchisetaker. Du må forsikre deg om at de har nok
driftskapital til å komme seg gjennom de første 6 til 18 månedene. Det første en
franchisetaker vil gjøre, hvis de går tom for penger, er å spørre deg om en
betalingsutsettelse på engangsavgiften og franchiseavgiften”
Den kapitalen som det forventes at franchisetaker skal ha er penger spart for franchisegiver. I
stedet for at franchisegiver må ta den økonomiske belastningen ved å sikre driften i den
vanskelige oppstartsperioden, så kan franchisegiver konsentrere seg om videre ekspansjon.
Hvis franchisetaker ikke har kapital til å komme seg gjennom denne første perioden er ikke
det nødvendigvis et problem for franchisegiver. Tvert i mot kan det for franchisegiver være en
fordel. Franchisegiver vil potensielt kunne få en ny oppstartsavgift, i tillegg vil franchisegiver
beholde verdien av det markedet som franchisetaker har bygd opp. Og dette vil franchisegiver
få til en svært liten kostnad. Før en franchisetaker gir opp, med det tap som det medfører, vil
franchisetaker trolig legge ned en egeninnsats langt utover det vanlige arbeidstakere vil gjøre.
Fra franchisegivers ståsted er dette selvfølgelig en stor fordel. Ser vi på de norske erfaringene
med franchise er det lite som tyder på at den dårlige omtalen enkelte franchisesystem, for
eksempel 7-Eleven har fått i media, har påført konseptene varig skade. De dårlige oppslagene
balanseres åpenbart av suksesshistorier om nye Rema-millionærer.
36