Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

enkelte og at vi snakker om individets yrke, som mål for utdanningen, og ikke et
hvilket som helst yrke. Det betyr i sin tur, at for å sikre en yrkesrelevant utdanning for
den enkelte, må opplæringen differensieres i de brede kursene i videregående
opplæring, og tilpasses den enkelte elevs yrkesvalg eller planer om videre utdanning.
Den lærendes interesser, kompetansebehov og ønske om yrke eller
yrkesspesialisering, blir da tolkningsrammen for individuell konkretisering av
læreplanens mål for arbeidsperioden og for elevens valg av arbeidsmåter.
Yrkesdidaktikken kan dermed bidra til å sikre både mening for den enkelte og
relevans i forhold til den enkeltes vei videre etter kurset. Yrkesforankring, gjennom
bruk av yrkesdidaktiske prinsipper, ligger dermed også til grunn for den pedagogiske
strategien i prosjektet
Yrkesdidaktikken forutsettes i sin natur å kunne ivareta yrkesperspektivet og
relevansproblematikken i fagutdanningen, sett i forhold til individets yrkesinteresser.
Den vil langt på vei utfordre læringsprosessene i et samfunnsperspektiv fordi yrkets
kultur og etikk også innbefatter yrkets relasjoner til arbeidsfellesskaper og samfunnet.
Arbeidsbegrepet utfordres også, gjennom denne forståelsen for yrkesdidaktikk, med
tanke på handlingsrom for et frigjørende perspektiv i arbeid og læring (Freire 1999,
Nielsen mfl. 1999)
Forprosjekt B (se kap. 2.2.2.) viser at yrkesdidaktiske prinsipper og yrkesforankring
kan være et godt grunnlag for å stimulere perspektiveringen både med tanke på
meningsopprettelse og relevans (Sund 2003). Et eksempel kan være at dersom
individets interesser er sterkt knyttet til miljøarbeid og yrket er frisør, kan yrket
stimulere til interesser og kompetanseutvikling som kan bidra til mer miljøvennlige
aktiviteter i frisørfaget. Hva er for eksempel viktig for yrkesutøveren når en kjemisk
fargebehandling skal gjennomføres, hva er viktig for bedriften og kunden, og hva er
viktig for samfunnet og kunden på sikt? Innenfor mål innen fargebehandling kan
eleven utfordres i forhold til egne verdier, bedriftens ønsker og behov og
konsekvenser og betydning for samfunnets. Utfordringer kan for eksempel knyttes til
etikk, estetikk, helse- og miljømessige forhold (Ibid 2003).
Hiim og Hippe hevder at dagens læreplanstruktur ikke er spesielt godt tilpasset
arbeidsprosessene i yrkesutøvelse med tanke på å få til en helhetlig yrkesutdanning
(Hiim og Hippe 2001). De påstår at strukturen er delt inn i fag, mens yrkesutøvelsen i
sin natur er tverrfaglig. Elevene lærer fag uavhengig av dets yrkesmessige kontekst
og skjønner ikke nødvendigvis hensikten med å lære faget. Ved å lære fagene som
redskaper i arbeidet, vil de kunne forstå nytteverdien direkte og kanskje også kunne
utvikle interesse for faget på selvstendig grunnlag. I lys av funn fra forprosjekt B (kap.
2.2.2.) bør det kanskje vurderes en ny læreplanstruktur for yrkesopplæringen, som
passer bedre til utøvelsen av det enkelte yrket. I Reform 94 var mye av problemene
knyttet til å oppnå relevant og helhetlig yrkesopplæring, mening for den enkelte og
tverrfaglig arbeid. (KUF 1998/99). Hiim og Hippe hevder videre at dersom
læreplanene var strukturert i samsvar med de samfunnsoppgaver og
arbeidsprosesser, yrkesoppgaver og yrkesfunksjoner innen en yrkesfamilie, eller det
yrket utdanningen sikter mot, hadde kanskje utfordringen i større grad vært
overkommelige, fordi skolefagene da kanskje ville vært knyttet til yrkesutøvelsen
gjennom målformuleringene. De mener en slik struktur kan lette lærestedenes arbeid
med å forstå hvordan de kan få til å arbeide tverrfaglig for å oppnå samarbeid,
relevans og mening for den enkelte. (Hiim og Hippe 2001). Vi vil drøfte læreplanene, i
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
109