Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

forhold til funn fra eksperimentet i prosjektet, som ramme for eksperimentet og
anvendelse av den pedagogiske strategien i prosjektet.
For at arbeid og læring skal oppleves som meningsfullt for den enkelte, er det viktig i
dette prosjektet at den enkelte yrkesutøver kan gjøre individuelle valg/konkretisering
av mål, og dermed får utvikle sin selvvalgte identitet og kompetanse. Den enkelte får
muligheter til å ta ansvar for å velge i tråd med egne behov, sett i sammenheng med
læreplanenes, klassens eller bedriftens og bransjens behov og utvikling. Stimulering
av mangfold i en klasse/bedrift gjennom individenes ulike personlige og faglige
utvikling er sentralt i yrkesdidaktikken. Deltagelse, og individuelle valg er grunnlaget
for den enkeltes utvikling av yrkeskompetanse, samtidig som den enkeltes
engasjement, ideelt sett, skal resultere i en drivkraft for eget arbeid, egen, andres og
fellesskapets utvikling.
Ved å bidra til fellesskapet, vil den enkelte deltager i eksperimentet være med å
forme hvordan fellesskapet skal være og fungere. Uansett om motivet er individuell
utfoldelse eller felles utvikling er medvirkning og deltagelse i fellesskapet viktig. Den
lærende må dele erfaringer enten det er for å skape rom for egen personlighet og
eget interesseområde eller det er motivert av å bidra til andres utvikling. Fellesskapet
skal uansett gi rom for den enkelte og da må det vite om, og være interessert i, den
enkeltes arbeid. Fellesskapet må ha glede av – eller se felles verdi av det enkelte
arbeidet eller den kompetansen individet eller gruppen utvikler. Å dele med
fellesskapet og dermed bidra til felles utvikling er derfor avgjørende for at den enkelte
skal få dyrke og utvide sine interesseområder videre for egen og fellesskapets glede
og/eller nytte. Den enkelte kan lære å finne rom for interessante arbeider i fastlagte
rammer og dermed utvikle mer engasjement i skolens/bedriftens virksomhet.
Utvikling av slike demokratiske arbeids- og læringsmiljøer, krever utvikling av
kompetanse hos den enkelte i å delta og i å gi rom for deltagelse. Dette gjelder i
spesielt stor grad lærere og ledere, som skal gi rom, stimulere til selvstendig, kritisk
og kreativ tenkemåte og kunne gjøre seg nytte av den enkeltes bidrag, som ledere av
læringsfellesskap. (Hiim og Hippe 1993)
Konsekvenser av ovenstående, er grunnlag for prosjektets utopiske visjon om en
likeverdig forankring av arbeid og læring i den enkeltes interesser og behov, og det
samfunns- og arbeidsliv den enkelte ønsker seg etter endt utdanning.
5.14 E-læring for utvikling gjennom daglig arbeid
Teori rundt e-læring og bruk av nettverk i utdanningen, har ofte vært produsert de
siste årene i tilknytning til teknologiutvikling (Sannerud 2000). Vi har også, gjennom
egne erfaringer og deltagelse på konferanse i regi av VOX 46 , sett at elæringssystemer
har ledet oss tilbake til større grad av formidling og mindre grad av
læringsarbeid i fellesskaper. Mange e-læringssystemer fungerer grovt sagt som
elektroniske postkasser, hvor oppgaver og meldinger sendes og besvares, uten at
individets refleksjon og forhold til daglig arbeids- og læringsfelleskap stimuleres i
nevneverdig grad. I følge (Ibid 2000) er også gjennomstrømmingsgraden i elæringsbaserte
kurs svært lav, ca. 20 prosent på verdensbasis. Vi ønsker derfor å
46 Konferanse om e-læring for prosjekter som hadde fått økonomiak støtte fra KUP-midler i Stavanger 2002?
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
110