Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.3 Demokrati i arbeid og læring
Demokrati og demokratisering i tilknytning til utdanning og arbeidsliv er ikke nytt på
den norske dagsordenen. Det er allikevel en kjensgjerning at mye styres fra toppen
også når det gjelder den enkeltes læringsprosess og muligheter for innvirkning på
egen arbeidshverdag i skole og annen virksomhet (UFD 2004, Sund 2003). At vi
enda ikke har klart å få til relevans, mening, medvirkning, differensiering og
demokratiske arbeids- og læringsarenaer i stor grad osv. er spesielt interessant, da vi
har hatt ambisjoner om dette i svært lang tid (Dale og Wærness 2003, KUF 1998/99).
Begrepene (i forrige setning) belyses senere i dette kapittelet og i kapittel 9, hvor
prosjektets pedagogiske grunnlag og strategi beskrives og begrunnes. Dette kan ha
sin årsak i mange forhold, som for eksempel ulik definisjon og forståelse av sentrale
begreper, at vi – i samfunnet Norge – ikke har et reelt ønske om frihet og demokrati
for den enkelte, eller manglende tillit til individet i forhold til forståelse for eget ve og
vel og i forhold til å bidra i samfunnets utvikling.
Dewey, som har vært en viktig inspirasjonskilde i forhold til min forståelse for
forholdet mellom demokrati, læring og utdanning, hadde en ide om at utdanningens
overordnede mål var å bidra til en kvalitativ utvikling av demokratiet – også kalt
deliberativt demokrati (Dewey 2000). Deweys oppfatning om at utdanning er en
utviklings- og en vekstprosess og hans vektlegging av interaksjon og samhandling
(Ibid 2000) samsvarer med grunnlaget for arbeidsmåtene og strategien i dette
prosjektet. Som grunnlag for vekst og utvikling i daglig arbeid kan det være
interessant å studere Deweys problemløsningsmodell litt nærmere (Dewey
1910/2000) Den har mye til felles med første del av arbeidsprosessene i
håndverksfag (kap 9.3, fig 23).
En annen viktig inspirasjonskilde i forhold til prosjektets pedagogisk strategi har vært
Paulo Freires dialogpedagogikk og hans beskrivelser av hvordan individer kan utvikle
selvtillit og bli kritisk tenkende og aktive (Freire 1968/1999).
5.3.1 Et kort tilbakeblikk på demokrati i norsk utdanning
Siden utvikling av demokratisk kompetanse i stor grad har vært vektlagt i
utdanningenes styringsdokumenter siden før andre verdenskrig, er det interessant å
registrere gjennom flere kilder (Mikkelsen mfl. 2001, Sund 1996, 2003, UFD 2003), at
vi enda ikke har fått det til i praksis.
Utvikling av demokratisk kompetanse har vært vektlagt siden normalplanen for
byskolen fra 1939. Elevdeltagelse og elevmedvirkning i drøfting av oppgaver og
framgangsmåter stod sentralt (Mikkelsen mfl. 2001). Planen for videregående
opplæring har den samme fokuseringen på verdigrunnlaget, som planene for
grunnskolen, og bekrefter satsingen på demokratisk kompetanse, som Mikkelsen
belyser.
I 1960 kom den første felles planen for by og land. Her ble det framhevet at skolen
skulle være et demokratisk samfunn i miniatyr. Elevene skulle læres opp til respekt
for demokratiske idealer, andre mennesker og deres tanker. Gruppearbeid og
elevrådsarbeid var viktig som grunnlag for elevenes utvikling av evne til samarbeid
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
67