Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

til grunn for sitt arbeid og sin læring, vil konseptet kunne lede til en verdibasert eller
markedsøkonomisk utdanning, basert på den enkeltes individuelle ønsker og behov.
Det kritiske perspektivet på kunnskap og læring står også sentralt, med tanke på
elevenes behov for å få ta del i den makten som ligger i kunnskap (Hiim og Hippe
1993). UFDs styringsdokumenter er også klare når det gjelder intensjonen om å legge
til rette for individers utvikling av evne til kritisk tenking. Dette var et tydelig resultat av
læringsprosessene i dette prosjektet. Funnene i dette prosjektet viser at det er mulig å
få til å utvikle en faglig møteplass, hvor alle får anledning til å prege fellesskapet og til å
lære av hverandre. For at skolen og opplæringssystemet i større grad skal bli en
møteplass for elever/lærere med ulik bakgrunn, er det en forutsetning at det foreligger
ønsker om det, fra både ledere og andre deltagere i feltet. Målet om en klar
sammenheng mellom praktisk virkelighet/handling og teoretisk forståelse kommer
også tydelig til uttrykk fra flere av deltagerne i dette prosjektet, i tråd med det Hiim og
Hippe hevder i sin bok fra 1993 og i Stortingsmelding 30 (Ibid 1993, UFD 2004):
"Det må være en tydelig sammenheng mellom elevenes praktiske livssituasjon og skolekunnskapen,
og kunnskapen må ha en praktisk handlingsdimensjon. Nar slike sammenhenger mangler, mister
kunnskapen kontakten med elevens virkelighet og blir fremmed og meningslos." (Hiim og Hippe,
1993)
Kort oppsummert mener jeg funnene gir belegg for å hevde at elever og lærlinger har
behov for og bør få delta i utforming av sitt arbeid og sin utvikling i adskillig større
grad enn de gjør i dagens norske skole, i studieretning formgivingsfag og kanskje
også i bedrifter (Sannerud 2005, Sund 2003). Det stemmer også overens med
andres funn og beskrivelser i for eksempel UFD (1998/99), og i Dale mfl. (2003).
Funnene både i dette hovedarbeidet og i forprosjekt A (kap. 2.2.1), viser at elever og
lærlinger har et sterkt behov for å medvirke i konkretisering av læringsmål og i
utforming av egne arbeidsprosesser (Sund 2003), samtidig som det kan være
vanskelig for mange å gjøre nødvendige valg og å ta ansvar av denne typen
aktiviteter. Dersom funn fra dette prosjektet skulle tas hensyn til i forbindelse med
utvikling av nye læreplaner, måtte kompetanse i å gjøre valg og i å reflektere over og
vurdere læring i forhold til egne behov, vektlegges i utforming av kompetansemålene.
Prosjektdeltakerene gir også et bilde av at de har behov for fleksibilitet, for å jobbe
med det de er interessert i ut fra egne motiver og behov og de har behov for å få lov
til å ta ansvar. Linda uttrykker blant annet
Linda (s. 277): ”....det å kunne si det man mener, tror jeg, og fleksibilitet fra begge hold
(om fleksibilitet i arbeidssituasjonen)
Grete: ”hva tenker du spesielt på da?”
Linda: ” ja, det meste egentlig, både med arbeidstid..... at hvis jeg jobber en masse overtid
en dag, så får jeg fri igjen en annen dag og…sånn funker det veldig bra her nå...... og da
gir det litt mer til deg, hvis du får igjen noe for det du gjør.
og det at det går an å snakke med hverandre, det er vel det viktigste
Linda (s. 227): ”...og det tror jeg er viktig og, at du får lov til å ha like mye ansvar som Finn
har på en måte – i butikken......ikke bare at det er alltid Finn eller Terje, fordi de er sjefer
og de må ta i mot ordrer og de må snakke med kunder og…, men at man får prøve det
sjøl og
Grete: at du får ta ansvar liksom?
Linda: ja
Dette gjaldt alle deltagerne. Disse uttalelsene samsvarer igjen med resultatene fra
forprosjekt A og sluttevalueringen av differensieringsprosjektet (Dale og Wærness
2003). Dette viser behov for et arbeidsverktøy av den typen som er utviklet i dette
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
292