Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

de ulike aktørenes forskjellige behov i virksomheten, til forholdet mellom individ,
virksomhet og samfunn, samt til forholdet mellom mening og «lønnsomhet» 48 .
Prosessen belyses nærmere i kapittel 7, 8, 11 og 12.
6.1.1 Aksjonsforskningens særpreg
Aksjonsforskning er ikke nytt, det er heller ikke ønsket om at forskningen skal være
utviklingsrettet og relevant for feltet og samfunnet. Allerede i 1948 introduserte Kurt
Lewin begrepet aksjonsforskning i forbindelse med ulike felteksperimenter. Den type
virksomhet aksjonsforskningen består i og den typen problemer som den reiser er
betydelig eldre og betydelig mer allmenne enn det både «aksjonsforskerne» og deres
motstandere synes å forestille seg (Eikeland 1995). Forskningen skulle være til nytte.
Travistock Institute (med Emery og Trist) spilte en viktig rolle for aksjonsforskningen i
Skandinavia. De norske sosiotekniske forsøkene skulle forbedre arbeidslivet og
samtidig utvikle vitenskapelig kunnskap. Etter det har blant annet
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med Bjørg Åse Sørensen som fremtredende
representant, arbeidet med aksjonsforskning i mange år.
I første halvdel av 1970-årene tiltok kritikken som gikk ut på at aksjonsforskning var
altfor begrenset og ineffektiv. Kritikken gjaldt både teori, metoder, valg av problemfelt
og selve tilnærmingen. Kritikken gikk blant annet ut på at forskningen i alt for stor
grad tjente etablerte og ressurssterke grupper mer enn å ivareta folkets interesse i
forhold til demokratisering og samfunnsendring. (Nielsen 2000)
På 1980- og 90-tallet ble forandringsprosessen det sentrale fokus for
aksjonsforskningen, og forskerrollen endret seg i samsvar med endret synsvinkel.
Den konsultative og prosesstøttende rollen ble fremtredende, ofte på bekostning av
den dokumenterende og kritisk tenkende rollen. Det kritiske og sosiotekniske teorien
ble erstattet med teorier rundt kommunikasjon og dialog mellom ansatte, ledere og
forskere. Senere på 1990-tallet ble nettverks- og læringsteorier mer populært både
blant «utviklere og forskere» (Svensson 2002). Det har i en periode også vært
fokusert mye på subjektet og individets individuelle behov, mens tendensen nå ser ut
til å vende seg litt mer mot arbeid og utvikling i fellesskap (Simonsen 2000). Unge og
unge voksne vil ha fellesskap med andre i større grad enn for et par år siden (Ibid
2000)
Begrepet aksjonsforskning
Begrepene som brukes om aksjonsforskningen er mange. I Svensson med flere
(2002) nevnes ulike betegnelser som blant annet: ”Forskning for forandring”
(Sandberg 1981), Utviklingsrettet forskning (Brulin 1998), Deltagerorientert forskning
(Holmer og Starrin 1993), Dialogbasert forskning (Gustavsen 1990, Drejhammer
1998), Action Science (Argyris mfl. 1985, Friedman 2001), Praksisforskning
(Sandberg 1982), Pragmatic Action research (Levin og Greenwood), Community
Action Research (Senge og Scarmer 2001), Handling som forskning (von Otter
2001). Titlene viser aksjonsforskningens mangfold i sin praktiske utforming.
48 Lønnsomhet betyr i denne sammenheng økonomisk lønnsom drift for virksomheten på kort og lang sikt.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
116