Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

- Hvorfor hadde fellesskapet så stor betydning for motivasjonen?
Alle deltagerne hadde en felles opplevelse av at fellesskapet og arbeidskollegaene
hadde stor innvirkning på motivasjonen. Da deltagerne både er svært ulike og har
ulike roller i virksomhetene, kunne det være interessant å finne ut mer om hva i
fellesskapet og relasjonene mellom de ulike deltagerne som hadde betydning og
hvorfor den enkelte opplevde dette.
11.2.7 Funn fra eksperimentets andre fase
Oppdrag i bedriftene forårsaket stadig endring av planene i prosjektet og utfordret
kreativiteten i forhold til metoder i forskningen. Om det ble individuelle intervjuer,
gruppesamtaler med noen eller alle, var til tider vanskelig å forhåndsplanlegge og å
gjennomføre etter planen, da plutselige oppdrag stadig forårsaket spontane
endringer av arbeidsmåter og forskningsaktiviteter. Det var derfor viktig å holde fast
på hva vi ville med aktiviteten og å vurdere alternativer, med positive og negative
konsekvenser, for innsamling av empiri. Et eksempel i prosjektet var skriftlig
individuell evaluering etter noen punkter og gruppesamtale i stedet for individuelle
intervjuer. Det er klart at man mister noe i en skriftlig evaluering og en gruppesamtale
i forhold til om vi kunne gjennomføre intervju, som kroppsspråk, oppfølgende og
utdypende fortellinger, osv. Det vil også være viktig i forbindelse med analyse av
dataene fra en gruppesamtale, å vurdere hva den enkelte tør si i en gruppe med sine
kollegaer i forhold til om de hadde snakket med meg alene. Det skriftlige individuelle
notatet fra den enkelte ville forhåpentligvis ivareta dette perspektivet til en viss grad.
Samtidig kan positive konsekvenser av gruppesamtale i forhold til planlagte
individuelle intervjuer, være at de får hjelp av hverandre til å utvikle nye ideer og til å
se løsninger, muligheter og begrensninger de ikke ville sett gjennom et intervju. I et
FOU-arbeid kan dette være en styrke, under forutsetning av at det er trygghet og
respekt blant deltagerne i samtalen.
På en måte ville det kanskje være lettere å holde prosessen og engasjementet oppe,
dersom møtefrekvensen var tettere. Bedriftens rammer tilsa imidlertid at den valgte
frekvens var det de kunne klare, uten at de økonomiske belastningene ble for store.
Vi var derfor enige om at det var slik det måtte være, og kommunikasjonen mellom
virksomhetene og undertegnede fungerte tilfredsstillende over Internett. Med tettere
møter ville vi kanskje ha klart å engasjere de i virksomhetene som ikke deltok i
prosjektet, og kanskje kunne vi ha unngått sleivete kommentarer om at deltagerne
burde jobbe i stedet for å sitte ved den PCen. Felles forståelse ville kanskje være
lettere å oppnå med tettere møter, fordi vi da ville treffe flere og fordi deltagerne ikke
hadde tid og anledning nok til å informere og motivere de andre i virksomhetene.
Arbeidsformen fungerte godt og vi mener det var en forutsetning å møtes, slik at jeg
kunne dokumentere det jag hadde behov for. Å satse på at de skulle evaluere for
deretter å sende dokumentasjon til meg var urealistisk og viste seg også ikke å
fungere i forbindelse med underveisvurderingen. Der hadde vi planlagt en egen
sekvens internt i bedriften på individ- og gruppenivå, som vi måtte endre etter første
forsøk. Det som fungerte godt var at jeg kom til bedriftene og gjennomførte
evalueringen sammen med dem, uten at de måtte forberede seg eller gjøre
etterarbeid av noe slag.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
245