Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

subjektiv, er det imidlertid greit å vite at handlingsrommet er til stede i konseptet,
også med tanke på særskilt tilrettelegging av arbeid og læring og dokumentasjon av
realkompetanse via Web-applikasjonen.
Strategien gav i seg selv handlingsrom for store ulikheter i forhold til tilrettelegging for
individers ulike behov i arbeid og Iæring. I begge virksomhetene opplevde både
veiledere/ledere, Iærlinger og andre ansatte at konseptet gav tilstrekkelig handlings
rom for deres særpreg og behov. Deltagerne opplevde en god balanse mellom rom for
egne valg og eksempler de kan bruke som utgangspunkt. De opplevde også at bruk av
redskapet var tidsbesparende når de først hadde lært det og at det kunne bidra til
rasjonalisering av administrativt arbeid knyttet til dokumentasjon i læringsarbeidet. De
opplevde også at daglig bruk ville bidra til kvalitetsheving av både yrkesutøvelse og
yrkesopplæring. Her vil det, med stadig flere brukere, være et spørsmål om hvor mye
informasjon som skal legges inn i applikasjonen, for å sikre tilstrekkelig
brukervennlighet, samtidig som behovet for mangfold og ulikheter ivaretas. Mer innhold,
lagt inn i applikasjonen fra sentralt hold, kan bidra til at bedriftene blir mer og mer like og
dermed mister sitt særpreg og svekker dens profil, samtidig som det bidrar til at
bedriftene sparer tid og kan finne nødvendige eksempler til hjelp i sitt arbeid med
kompetanseutvikling. Dette kan bli en utfordring, da vi allerede har hatt mange
forespørsler med ønske om mere innhold i form av eksempler på oppgaver, planer,
skjemaer etc. Her er det er viktig å finne en god balanse, da det er viktig at bedriftene
bidrar selv for å få et eierforhold til konseptet, på samme måte som prosjektgruppa har
det.
Brukervennligheten er god i det nye designet, både for veiledere/ledere og andre
brukere, og terskelen for mindre datakyndige deltakere er lav, når de først har
kommet seg i gang. Bortsett fra et par tekniske forhold som ikke var helt ferdig enda, var
optimaliseringen av design og funksjonalitet svært vellykket, sett fra alle brukerne sin
side. Det kreves ingen forkunnskaper i bruk av datamaskin eller Internett, bare mot til
å prøve og tid til å lære. Dette bekreftes av funnene.
Det ville også være en stor fordel om alle i virksomheten var involvert, både i forhold
til arbeidsmiljøet og rasjonaliseringsgevinsten. Leder i Haarcompagniet så derfor fram
til å involvere resten av lærlingene i første omgang, slik at alle under formell utdanning i
alle bedriftene var involvert, med sine respektive ledere. Deretter ville hun forsøke å
involvere de andre ansatte i de tre bedriftsenhetene i Haarcompagniet. Effektiv bruk
av konseptet krever lett tilgjengelig datamaskin, kamera og god Internettilgang for
brukerne. Det ville også vært en stor fordel om den enkelte deltager hadde hatt
datamaskin og tilgang til Internett hjemmefra. Det ville gjort dokumentasjons- og
læringsarbeidet enda mer fleksibelt for alle deltagerne. Alle involverte opplevde å ha
blitt mer bevisste på eget arbeid og læring i prosjektperioden.
13.4 Kompetansebehov for opplæringsledere i skole og bedrift
Hvilke kompetansebehov har opplæringsansvarlige i skole og bedrift for å kunne lede
opplæring som ivaretar både den enkeltes, fellesskapets og samfunnets behov?
3b) Hvorfor kan samarbeid mellom skole og bedrift resultere i en bedre
yrkesopplæring enn en streng 2+2-modell?
3c) Hvorfor bør lærere og opplæringsledere videreutvikle sin kompetanse for
å skape en betydningsfull yrkesopplæring?
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
304