Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.1 Tendenser i samfunnsutviklingen - samfunnsperspektivet
Det første hovedområdet i kapittelet belyser arbeid og læring i et
samfunnsperspektiv. Samfunnets uttrykte utdanningspolitiske visjon og krav til
deltagelse og kompetanse er sentralt, som grunnlag for vurdering av rammene rundt
den enkeltes læring, sett i lys av subjektive behov. Arbeidslivets utfordringer med
tanke på forholdet mellom eksistens, lønnsomhet og mening belyses.
Makt- og demokratiutredningen (1999-2003) opererer med noen sentrale overskrifter
i sin måte å belyse de store samfunnsendringene vi står overfor, og som selvsagt vil
få betydning for arbeidslivet og yrkeskompetansen. Disse studeres nærmere med
perspektivering mot prosjektets problemstilling.
Globalisering er et sentralt begrep i denne sammenhengen, og omhandler en ny
måte å oppfatte samtiden på. Begrepet globalisering kan forstås som at verden
preges av omfattende og hurtig flyt av informasjon, kapital, personer og varer over
lave statsgrenser og lange avstander (Østerud mfl. 2003) det betyr i sammenheng
med bransjene i prosjektet at moter og trender fra sentrale steder i verden, som
London, Paris og New York, beveger seg raskt til Norge. Det stiller økende krav til
yrkesutøvere om å holde seg oppdatert i forhold til det globale markedet og krever
bruk av internetteknologi, media osv. (Østerud mfl. 2003, Sannerud 2000). Det betyr
samtidig at det kan være lettere å holde seg oppdatert og hente ideer fra et større
mangfold av kilder, for de som tar ny teknologi i bruk. Håndverkerne kan ikke lengre
bare utøve sitt håndverk, men må i større grad bruke tid og ressurser på å orientere
seg systematisk, også med tanke på et mer flerkulturelt samfunn og mangfold i
kundekretsen. Maktutredningen snakker om «Den nye folkevandringstiden» i
forbindelse med de siste tiårenes omfattende innvandringspress fra fattige til rike
land (Østerud mfl. 2003). Dette har naturligvis betydning for begge disse bransjene i
form av fremmedspråklig og fremmedkulturell arbeidskraft og kundekrets.
Individualisering kan brukes om en sentral tendens i samtiden, som når
gruppetilhørighet går i oppløsning og de tradisjonelle kollektivene mister betydning
for individene (Simonsen 2000). Livsstil og livsløp er for mange blitt mer valgfritt enn
det var tidligere og enkeltpersoner kan i større grad regissere seg selv, samtidig som
det oppstår nye gruppenormer og kollektive tilknytninger (Østerud mfl.2003).
Individualisering betyr ikke fristilling av enkeltindividet, selv om noen former for sosial
tilknytning blir svakere. Klassetilhørigheten er fremdeles sterk i stilvalg, navneskikker,
hjemmeinnredninger, matvaner, musikksmak osv. Det betyr at yrkesutøvere bør
være i stand til å lese disse signalene, for å ivareta kundene og å forstå deres ønsker
og behov for frisyrer og blomsterprodukter. Kompetanse knyttet til
markedsorientering og forståelse for ulike kulturer i form av tegn og symboler, kan bli
mer og mer sentral for frisørbransjen og blomsterbransjen, som for andre bransjer og
yrker.
Den globale samtidigheten, ivaretas gjennom digital og medialisert kommunikasjon
og leder oss inn i den tredje store overskriften i maktutredningens beskrivelse av de
store samfunnsendringene. Det gjelder kommunikasjonsrevolusjonen. Denne
revolusjonen endrer i følge Østerud mfl. fordelingen av makt og avmakt. I forhold til
bransjene i prosjektet og utvikling av et Web-basert verktøy, kan det gjøre at de som
er med kan organisere seg bedre og samhandle om aktuelle utfordringer og
utviklingstendenser. Maktutredningen belyser faren for at forskjellen mellom de
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
60