Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

13.4.1 Lærer og lederkompetanse som forutsetning
Funnene viser også klare krav til lærer- og lederkompetanse. Sett i forhold til
undersøkelsen i forprosjekt A og annen evaluering av både reform 94 og UFDs
differensieringsprosjekt, kan mye tyde på at dagens lærere har behov for å utvikle sin
kompetanse innen demokratisk ledelse og yrkesdidaktikk og interessedifferensiering
(KUF 1998/99, Dale og Wærness 2003, UFD 2004). Dale og Wærness snakker om
ettergivenhet som strategi fra dagens lærernes side (Dale og Wærness 2003), mens
mediedebatten går mot det andre ytterpunktet, og vil ha mer disiplin inn i skolen.
Begge lærlingene uttrykte frustrasjon over bråk og uinteresserte medelever i så stor
grad, at slike forhold hemmet deres læringsprosess. I disse tilfellene brukte kanskje
lærerne ettergivenhet som strategi, da de lot bråk og uro vedvare gjennom hele
skoleåret og ikke bidro til elevenes opplevelse av betydning for det faglige innholdet i
Grunnkurs formgivingsfag. Sett i lys av lærlingenes behov for anerkjennelse og å bli
tatt på alvor, opplevde ingen av dem det gjennom disse skoleårene.
I lys av Dale og Wærness 2003 kan dette funnet gi grunnlag for en interessant debatt
angående hvilke fellestrekk de lærerne som er ettergivende og de som dikterer og
straffer har, som grunnlag for å oppnå disiplin, ro og orden i sine klasser. I følge
funnene i dette prosjektet, vil ingen av ytterpunktene kunne ivareta
prosjektdeltakerenes behov for å bli tatt på alvor, for å få anerkjennelse for egne
ideer og arbeider, medvirkning og utfordringer i tråd med deres egne behov og
interesser (Dale og Wærness 2003, Sund 2003). Det er med andre ord kanskje ikke
disiplin det er mer behov for i videregående opplæring, men gjensidig respekt og
felles forståelse for både elevers og læreres behov (Klafki 2001, Andersen 2003).
Dersom man definerer disiplin som ro, orden og respekt for hverandre, kan kanskje
prosesser for å oppnå dette være innhold i en interessant diskusjon.
For å kunne ivareta de behov prosjektdeltakerene uttrykker for gode arbeids- og
læringsforhold, må læreren/opplæringslederen kunne finne ut hvem elevene og
lærlingene er, det vil si både hva de kan og hvilke interesser de har. Det blir viktig å
lytte og engasjere seg i den enkeltes arbeid og la den enkelte ha så stor innflytelse
på eget arbeid som de har behov for og kan klare. Funnene viser at lærere og
opplæringsansvarlige må kunne håndtere ulike meninger og stimulere mangfold,
samtidig som de kan samle sammen trådene og bidragene fra den enkelte til en
helhet alle kan leve med. I forhold til å ivareta den enkeltes interesser og behov vil
det kanskje være nødvendig å kunne bygge og bruke nettverk av ulike fagfolk og
samhandle om elevenes utvikling. Det er viktig at fellesløsninger gir handlingsrom i
tilstrekkelig grad for den enkelte, uten at det går ut over fellesskapet på en uforsvarlig
måte.
Kompetanseutvikling innen demokratisk ledelse (Dewey 2000, Waage 2000) og bruk
av IKT er kanskje den største utfordringen med tanke på videreføring av konseptet
og en eventuell gjenbruk for andre etter at prosjektet er avsluttet. Kari var klar på at
hun hadde behov for å lære bedre å bruke IKT og å fokusere sin veiledning, for å
utnyttet konseptets potensial.
”….det er jo veldig viktig for meg å lære mer data i hvert fall…..så bør jeg kanskje lære å
skrive utfyllende med korte setninger.… ikke skrive for mye, kan du si….så du er fokusert
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
305