Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.8 Individuelle behov for utvikling og kompetanse
Med utgangspunkt i hvem dagens unge og unge voksne er, belyses individenes
utviklingsbehov og individuell kompetanseutvikling.
Argumentasjon for en fornyelse av læringsbegrepet finnes blant annet i boken
Tekster om læring (Simonsen 2000). Simonsen belyser hvordan de unge er tro mot
seg selv, og hvordan de tar ansvar dersom de selv har innflytelse på hva de skal
lære og hvordan de skal lære. Siden dagens unge også har en annen oppfatning av
demokratibegrepet enn den noe eldre generasjonen, må også det få betydning for
vår forståelse av læringsbegrepet og hvordan kompetanseutvikling kan tilpasses den
enkelte i skole og bedrift. (Bykilde 2000)
Pernille Botterup (2001) refererer til samfunnsteoretikerne Beck, Giddens og Lash
som mener at vi befinner oss i en refleksiv tidsalder som kjennetegnes ved at det
ikke lenger i stor utstrekning finnes faste rammer og tradisjoner som sier noe om
hvordan vi skal tenke, handle eller leve våre liv. Det betyr at det er opp til oss selv å
treffe valg og ta beslutninger ut fra de muligheter som oppstår og at vi selv, alene, må
ta konsekvensene av å ikke klare å utnytte våre muligheter (Illeris m.fl 2002, Giddens
1997) Det som imidlertid kanskje fungerer som klare rammer etter hvert er markedets
kompetansebehov. Utfordringen kan da være å knytte disse behovene til den
enkeltes behov for et fleksibelt og meningsfullt arbeid.
Mening og meningsopprettelse er sentralt i kunnskapssamfunnets forståelse for
læringsbegrepet. I sin sosiale teori om læring definerer Wenger mening som:
en måte hvor vi kan tale om våres (skiftende) evne til – individuelt og kollektivt – å oppleve
våres liv og verden som meningsfull (Wenger 2000)
Opplevelsen av hva som meningsfullt vil være individuelt sett både i et subjektivt,
arbeids- eller samfunnsperspektiv. Den individuelle opplevelsen av arbeid og læring
vil være forskjellig ut fra subjektets livshistorie, identitet, intellektuell eller kognitiv
kapasitet og modenhet. Sett i sammenheng med Wengers læringsteori, kunne det
være interessant å studere nærmere om Wenger tenker at man skal lære seg å
oppleve det meningsløse eller ubetydelige som meningsfullt, eller bidra relasjonelt i
utvikling av arbeidet og arbeidsplassen i forhold til opplevelsen av mening.
5.8.1 Tilpasset opplæring og differensiering
Den norske opplæringsloven slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs
forutsetninger og behov. Hver enkelt skal få utvikle helhetlig kompetanse ut fra egne
forutsetninger. Det skal gis plass til «den lille forskeren» og norsk utdanning skal
stimulere kreativitet, nysgjerrighet og mangfold (KUF 1993)
I forbindelse med konkretisering av hva tilpasset utdanning kan være, er det
nødvendig å se nærmere på hvilke forhold som fremmer og hemmer motivasjon og
drivkraft for nysgjerrighet og læring og hva som skaper mestringsfølelse hos den
enkelte.
Uttrykket «tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov» brukes flittig i norske
styrings- og veiledningsdokumenter for utdanning. Den enkelte elevs forutsetninger
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
90