Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

og andre hendelsesbæreres indre utvikling, den gjensidige relasjonen mellom disse
og den betydning de har for fortellerens subjektivitet og identitetsbygging. Andre
hendelsesbærere kan være enkeltpersoner, grupper, institusjoner, eller ting som hus,
bil eller bøker. Biografibærerens disposisjoner, orienteringer og valg i forhold til
bestemte livshistoriske prosesser uttrykkes og kommer til uttrykk når fortelleren
kommer til en ny livsfase. Basistrategier som tilegnelse, avgrensing, flukt og
konkurranse kommer til uttrykk, samt endringer av biografiholderens indre tilstand.
Schützes andre kognitive figur
omhandler betingelses- og orienteringsrammer for sosiale prosesser, som
situasjoner, miljøer og sosiale livsverdener eller arenaer. Den omhandler
interaktivitet, refleksjoner og reaksjoner knyttet til sosiale fellesskaper.
Schützes tredje kognitive figur
omhandler sammenhengen mellom hendelser og erfaringer, hvor hendelsene er
ordnet etter hverandre. Det etableres en overordnet sammenhengsstruktur som
bærer preg av spenningsforholdet mellom den aktuelle kommunikasjonssituasjon og
strukturen i de erfaringene som huskes. Den omhandler organisering, samordning og
segmentering av delfortellingene som grunnlag for forståelse av teksten. Schütze
skiller mellom to nivåer i segmenteringen. Det første er å sette sammen de enkelte
fortellingssetningene i segmentet.
Det andre nivået er å knyte sammen de forskjellige fortellersegmenter til overordnede
sammenhenger (suprasegmenter), som karakteriseres ved at fortelleren inntar
bestemte holdninger til hendelsesforløpet (prosesstrukturer) (Schütze 1987b, s.99)
Et segment omfatter naturlige avgrensede fortellinger eller delfaser i historien, men
kan innbefatte innstukne fortellinger, som gir et innblikk i en parallell hendelse.
Segmentet omfatter normalt en introduksjon, en eller flere narrative kjernesetninger
og en avsluttende formulering, som oppsummerer eller evaluerer resultatet av
hendelsene det fortelles om. Gjennom segmenteringen og hierarkisering mellom
kjernesegmenter og bakgrunns- eller sidekonstruksjoner, sikrer det samtidig en
fokusering av fortellingen. Sidefortellinger kan forekomme innenfor et segment i
hovedfortellingen. Disse forteller da en annen og kanskje parallell historie til
hovedfortellingen.
Schütze omtaler også det han kaller suprasegmenter, som i motsetning til de
narrative segmentenes forløp behandler en utvidet kontekst av livserfaringer og indre
tilstandsendringer. Det betyr beskrivelse av de holdninger til – og refleksjoner rundt
erfaringen som biografibæreren viser. Suprasegmenter kan betegnes som
refleksjoner rundt hendelsene på metanivå. Holdningene og refleksjonene tar
utgangspunkt i tiden for hendelsen, kan strekke seg over flere segmentale forløp og
henleder til nåtidens situasjon og sammenhenger i livsløpet.
Kjernebegrepet hos Schütze er prosesstrukturer. Han opererer med fire typer
prosesstrukturer i livsløpet:
1. Biografiske prosesstrukturer, som kan betegnes som resultatet av intensjoner
og bevisste handlinger for å oppnå noe bestemt. Fortelleren har stor
innflytelse på aktiviteter og hendelser og hendelsene fremstår som skritt i
realisering av egen identitet. (Andersen og Larsen 2001)
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
154