Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

sammenheng mellom praksis og teori, allmennfag og frisørarbeidet. Enkeltelevers
opplevelse av betydning eller mening, krever større fokus på individers interesser og
helhetlige kompetanse, som grunnlag for at veiledere skal kunne ta hensyn til
individers læreforutsetninger, når de skal legge til rette for læring.
I dag legges det i stor grad ensidig vekt på individets tekniske ferdigheter, når
opplæring skal tilpasses individuelt og det er målnivået og ikke tolkningen av
innholdet i målet, som tilpasses elevene (Dale og Wærness 2003). I følge funn fra
forprosjekt A, er tilpassingen i stor grad lærerstyrt, i motsetning til visjonene om
elevmedvirkning og elevens muligheter for utvikling av evner og talenter, i tråd med
individuelle behov (Dale og Wærness 2003, UFD 1998/99, Sund 2003). Slik
tilpassing av opplæringen, kan også oppleves som respektløst fra den som blir utsatt
for det, noe som kan aktualisere debatten om disiplin og undertrykking i forhold til
gjensidig respekt og myndiggjøring i arbeids- og læringsmiljøet (Freire 1999).
Læringsstrategien som er utviklet, og har vært utprøvd, i dette prosjektet, har vist seg
å fungere godt som virkemiddel for å få til tilpasset arbeid og læring, basert på
enkeltindividers behov, samtidig som den har vist seg å innvirke positivt på bedriftens
drift og utvikling, og således kan gi et eksempel på hvordan yrkesdidaktisk opplæring
kan gjennomføres.
Det pedagogiske grunnlaget rommer også subjektenes rom og frihet til ikke å delta
aktivt i en utviklingsprosess, dersom det er subjektets behov for en periode. Ideelt
sett skal den enkelte inspireres til deltagelse og medvirkning i virksomheten, gjennom
eget og andres engasjement. Det er selvsagt ønskelig at det skjer i tilstrekkelig grad
til at den enkelte kan følge med utviklingen av yrket og endring av kompetansekrav.
Manglende deltagelse kan på sikt ende opp med at jobbens kompetansebehov
utvikler seg raskere enn yrkesutøverens realkompetanse. Det vil være den enkeltes
ansvar, sammen med virksomheten, å forebygge dette. Utfordringen her kan
imidlertid bli større enn ønskelig, dersom det skulle vise seg at mange ikke ønsker å
delta i fellesskapets utvikling og dermed gi lite vekstgrunnlag også for virksomheten.
I dette prosjektet er begrepet livslang læring gitt et innhold basert på enkeltindividers
ønsker og behov for kompetanse i forhold til å velge og planlegge egen vei videre i
livet og i arbeidet. Livslang læring vurderes ikke ensidig i forhold til bedriftens behov
for at de ansatte skal henge med. Haarcompagniet stiller strenge krav til den enkeltes
ansvar for å bidra i bedriftens samlede kompetanseutvikling gjennom deltagelse på
kurs og erfaringsdeling. Dette får de vite når de blir ansatt i salongen og må ta
konsekvensene av å ikke ivareta dette kravet. I denne sammenhengen utdanner de
seg på bedriftens premisser. Karis uttalelse (s.254) understreker dette når hun sier:
de er veldig oppdaterte, veldig flinke til å oppdatere seg
... det er som vi sier at hvis ikke folk har lyst til det så har de egentlig ikke noe å gjøre her,
det er noe vi forlanger, at de skal være med på det der, det er det de må yte for å være
her. Men alle har jo interesse av det
Bedriften har imidlertid ikke vært utfordret på konsekvenser dersom en ansatt ikke
følger opp dette, da de ansatte ser på det som et privilegium at bedriften bruker så
mye tid og penger på deres videreutvikling. Sitat fra Andrea viser et eksempel på det:
vi også har jo også fått vært med på Adam og Eva-kurs og vi har også fått vært med på
sånne Redken-kurs også inne i Oslo”….så får vi jo for eksempel sånt som ei saks til 2000
kroner, som vi i hvertfall skal ha i 2 år, og det får vi fra salongen sponsa….
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
294