Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

og med at kompetanseutvikingen helt og fullt er forankret i daglige arbeidsoppgaver
og utfordringer, sikrer det relevans, samtidig som den enkeltes innflytelsesmulighet
kan sikre opplevelse av mening og motivasjon hos den enkelte. Web-applikasjonens
tilrettelegging for dokumentasjon synes svært god, så får videre erfaringer vise om
den er rasjonell nok og om den dekker virksomhetenes dokumentasjonsbehov. Det
skal også bli spennende å se om vi kan få til et samarbeid innad i og mellom
bransjer, med tanke på å oppnå en bærekraftig fagutvikling. IKT ble også i
prosjektperioden integrert i virksomhetene. Selv om ikke alle ansatte og ledere brukte
IKT i sitt arbeid, ble det etter hvert en del av arbeidshverdagen for mange, på tross
av at brukervennligheten ikke var god nok før etter at eksperimentet var avsluttet.
13.5.2 Veien videre for læringskonseptet
Datamaskin, digitalt kamera og internettforbindelse er nødvendig for å kunne bruke
konseptet. Investering i dette kan være et økonomisk løft for mange bedrifter i disse
bransjene, noe som kan begrense konseptets muligheter ut over prosjektet. Det er
også mange fagarbeidere og yrkesfaglærere som ikke er tilstrekkelig datakyndige, og
tilliten til at applikasjonen er lett å bruke, kan være vanskelig å oppnå. Applikasjonen
er imidlertid svært brukervennlig og krever lite forkunnskaper innen bruk av IKT.
Skolene, som har blomsterdekoratør- og frisørutdanning i landet, har imidlertid
allerede tatt konseptet i bruk i stor utstrekning, noe som kan tyde på en mulig
spredning til bedriftene på sikt. I reformen ”Kunnskapsløftet” er det også en klar
ambisjon om utvidet samarbeid mellom bedrifter, skoler og andre
utdanningsinstitusjoner, noe som kan gjøre konseptet interessant også utenfor
skolene.
Med utgangspunkt i funnene som er gjort i denne studien, kan det være grunnlag for
å reise spørsmål ved om kravene i de nye styringsdokumentene åpner for lærerstyrt
og forskjellige obligatoriske yrkesmoduler, slik vi ser eksempler på i grunnkurs ved
flere studieretninger og skoler. Eksempler er grunnkurs formgivingsfag ved Årstad vg.
skole, tekniske byggfag ved Rud videregående skole og grunnkurs hotell og
næringsmiddelfag ved Sandefjord videregående skole.
Dette prosjektet og Ronny Sanneruds prosjekt (Sannerud 2005) innenfor byggfag,
kobles nå sannsynligvis sammen i et forsøk på å skape en arena for individer,
virksomheter og bransjer i vårt videre arbeid med fag- og yrkesopplæring.
Etableringen av FIFF Kompetanse gir oss en mulighet til å samarbeide med
bransjene og til å skape aktivitet og en diskusjon i bransjene nå når Kunnskapsløftet
skal gjennomføres. Veien videre for læringskonseptet er ellers uklart, men funnene vil
forhåpentligvis gi grunnlag for diskusjoner nå når læreplaner skal utvikles og innføres
i ny struktur for grunnopplæringen. Den interne forankringen ved Hiak vil være knyttet
til forskningssenterets program for utdannings- og arbeidslivsforskning.
13.5.3 Oppsummering av drøftingen i forhold til problemstillingen
Problemstillingen var:
Hvordan kan den enkeltes læringsbehov, utdanningspolitisk uttalt visjon og
arbeidsfellesskapets ulike behov ivaretas i fag- og yrkesopplæringen?
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
308