Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

graden av medvirkning gjorde jo også at vi sammen fant løsning på problemene etter
hvert som de oppstod, noe som forårsaket følelse av ansvarsfordeling i prosessen.
Slike prosesser kan kanskje også føre til ansvarsfraskrivelse, dersom et prosjekt ikke
lykkes, selv om det ikke kjennes som en aktuell problemstilling i dette prosjektet.
Samhandlingen gjorde at vi opplevde å stå sammen både i medgang og motgang og
i en formening om at resultatet er et sameie.
Det var også en spesiell opplevelse, da under halvparten av prosjektgruppa møtte til
felles pedagogisk verksted, og jeg var av og til i tvil i forhold til virksomhetenes reelle
interesse. Dette skjedde imidlertid ikke ofte, og etter litt oppfølging og dialog var jeg
beroliget igjen, etter å ha fått en god begrunnelse for at bare en fra virksomheten
kunne møte.
Kombinasjonen mellom stor frihet til deltagelse og innflytelse og fast struktur og
respekt for felles planer og hverandres tid, var utfordrende og veldig spennende. Jeg
opplevde at deltagerne viste stor respekt for de bestemmelsene de hadde vært
delaktige i, og mener at samhandlingen i hele prosessen var medvirkende årsak til at
alle fulgte opp sine forpliktelser overfor fellesskapet. Også vår felles opplevelse av
nytteverdi og motivasjonen vi fikk av felles møter, var nok medvirkende årsak til den
engasjerte deltagelsen. Det var også i tråd med prinsippene i prosjektets
pedagogiske strategi. Jeg opplevde at vi, på prosjektnivå, i stor grad klarte å arbeide i
tråd med den strategien vi hadde utviklet. Det var spennende å gjøre det så
systematisk, og arbeidsmåtene har stor overføringsverdi til mitt framtidige arbeid som
veileder ved yrkesfaglærerutdanningen. Behover for interaktivitet i prosessen varierte
fra deltager til deltager, og det har kanskje sammenheng med både selvstendighet,
trygghet og behov for samhandling hos den enkelte.
Det ble svært raskt fokus på det nye redskapet - Web-applikasjonen - på bekostning
av den enkeltes og bedriftens totale virksomhet og utvikling i forhold til egne- og
felles prosjektplaner. Det ble derfor viktig å være bevisst på hva som var det viktige til
en hver tid, slik at tråden kunne holdes og fokus rettes mot det som var sentralt i
arbeidet. Det gikk mye tid til tekniske utfordringer, noe som kanskje er naturlig med
tanke på at redskapet var nytt for bransjene, og at det er konkret og lett å ta tak i.
Yrkesdidaktikken og de pedagogiske oppleggene var nok mer abstrakte for mange
av deltagerne og dermed ikke så lette å få oversikt over. Jeg brukte mye energi på å
koble de tekniske oppgavene til den pedagogiske strategien, men opplevde det som
meningsfullt og en nyttig erfaring, med tanke på å lede eller fokusere på
læringsprosesser.
Tidlig i prosjektet hadde vi ingen midler til å dekke tapt arbeidsfortjeneste og reelle
utgifter for enkeltpersoner og virksomheter i forbindelse med møter og reiser. Da vi
etter hvert fikk tidelt midler, som gjorde dette mulig, endret situasjonen seg
betraktelig, og det ble i mindre grad nødvendig å ta hensyn til antall deltagere fra
virksomhetene. Vi kunne i større grad gjøre det vi mente var bra for prosjektet, noe
som lettet arbeidet betraktelig som prosessleder og katalysator. Jeg vet ikke om det
hadde vært mulig å få til dette uten økonomisk støtte fra KUP/VOX. Det viser hvilken
makt som ligger i økonomiske bevilgninger og hos de som tildeler dem, og dermed
bestemmer hva som skal utvikles og ikke. Vi var blant de heldige denne gangen,
mens det sikker var mange gode prosjektideer som, på grunn av manglende
økonomisk støtte, ikke kunne realiseres.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
322