Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Intervju med Linda
Lindas subjektivitet og forutsetninger for arbeid, læring og deltagelse i prosjektet
Linda var 19 år og bodde sammen med foreldrene sine på Sørumsand, nord for Oslo.
Hun hadde ingen søsken og hadde egen bil, som ga henne frihet til å komme seg
rundt til venner osv. Linda hadde alltid bodd på samme sted, bortsett fra da hun gikk
blomsterdekoratør VKI på Vea. Hun virket som ei glad, sosial og målbevisst jente
med gode ressurser.
Før hun begynte på skolen gikk hun i park. Hun trivdes godt på skolen, gjorde det
som ble forventet av henne, og hadde mange venner. Hun begynte å spille fotball
som 8-åring, gjør det enda, og synes det er kjempegøy! Svømming og speideren var
hun også innom, uten at det ble den store suksessen. Fram til sjette klasse hadde
hun de samme vennene, som hun var sammen med døgnet rundt. «I sjette ble det
flere i klassen og det ble en del baksnakking osv. Hun byttet delvis venner, men
hadde det bra allikevel! Her viste Linda tendenser til å trekke seg unna
ubehageligheter, ved at hun fikk nye venner da det ble en del problemer i
vennegjengen. Kanskje søkte hun å unngå konflikter og konfrontasjoner i stedet for å
ta opp og løse dem.
I sjetteklasse ble vi litt flere og da ble det litt baksnakking og ting som kom frem som du
ikke hadde sagt å sånn. Folk var vel klare for å bytte ut litt vennekrets og så en fant seg
sjøl litt mer kanskje.. en var litt mer voksen kanskje enn man var i første klasse..…så da
dreiv vi å …..jeg husker hvert fall at det var et år som vi bytta venner totalt…alt.. hele
klassen var forandret faktisk…og ellers var det kjempe fint alle de andre åra uten dette.
På ungdomsskolen trivdes hun også godt og fant tilbake til mange av de gamle
vennene igjen. Hun var tydelig opptatt av denne konflikten som hadde vært og var
veldig lettet over at det ble ordnet opp i. Hun sa ikke noe om hvordan konflikten ble
løst og gav dermed ikke noe videre bilde av hvordan hun forholdt seg til konflikter i
miljøet rundt seg. Hun hadde stor forståelse for at lærerne var strenge med lekser og
sånt, og mente at det er mye man ikke skjønner som liten og ung ungdom.
og da fikk man nye klasser og ble venner med de en hadde blitt uvenner med, og fant
igjen noen av de gamle vennan som og fikk snakka litt ut og... treffe noen andre, og
snakke med noen andre i gjengen igjen. Ellers gikk det jo kjempegreit…
... Det er ikke rart en (lærerne) er streng med det (at man skal gjøre lekser) En klarer ikke
se så langt når en sitter i andre klasse ikke har lyst til å gjøre leksa si.
Grunnkurs formgivingsfag på Sørumsand ble Lindas valg etter ungdomsskolen og
hun var da 17 år gammel. Hun hadde alltid vært interessert i natur og friluftsaktiviteter
og ville bli blomsterdekoratør. Hun hadde lite læringsutbytte av grunnkurset, og
mente lite yrkesretting, demotiverte og lite målbevisste medelever og manglende
kompetanse hos lærerne var årsaken til at hun ikke klarte å lære nok. Hun trivdes
allikevel og hadde et bra år, selv om hun hadde ønsket at hun lærte mer samtidig (se
sitat under oppsummeringen i samme kapittel).
Etter grunnkurs formgivingsfag begynte hun på Blomsterdekoratør VKI på Vea. Hun
flyttet hjemmefra for første gang og var spent på hvordan det skulle bli. Hun
stortrivdes på den flotte skolen, med fantastisk natur, flotte lærere og medelever, som
alle var interesserte i blomsterdekoratørfaget. Hun begynte å jobbe som ekstrahjelp
på Blomsterhuset hvor hun seinere begynte som lærling.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
159