Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 10
Patenthaver påstår at "free-drift"-forsøkene i E1 er irrelevante i papirfremstillingssystemer
fordi der tillates det ikke at pH får vandre, og dette vises at man kan ikke nå knekkpunktene
på kurvene i Fig 1. i E1. Denne påstand er ikke i samsvar med patenthavers beskrivelse av
oppfinnelsen, fordi det opplyses at man benytter CO 2 -tilsetning som pH-regulerende middel
av massen. Som vist ovenfor vil dette bygge opp en merkbar konsentrasjon av karbonationet i
vannfasen, noe som sørger for tilsvarende senket løselighet av CaCO 3 . Det er nettopp dette
knekkene på figuren viser, at man når det likevektsstyrte domenet ved forskjellige pH som
funksjon av hvor mye CO 2 som tilføres vannfasen, dvs. hvor stor [CO 3 2- ] man skaper i
vannfasen. Og når man bruker CO 2 -tilstats til å oppnå ønsket pH, vil man selvfølgelig ligge
ved knekkpunktet.
Videre påstår patenthaver at innsiger har misforstått sammenhengen mellom tilstats av CO 2 til
en væske og partialtrykket, ved at partialtrykket ikke kan tas som et mål på hvor mye CO 2
som er tilsatt væsken. Deretter strekkes dette argument til å påstå at mengden CO 2 som
tilsettes i papirfremstillings-systemet ligger langt under løseligheten og vil følgelig ikke
påvirke P CO2 , og videre til å hevde at innsiger mener at E1 kun viser at det er ved en hevning
av P CO2 at man kan få redusert oppløsnings-hastighet for karbonat. Altså ikke ved tilsats av
CO 2 slik som kravene i NO 319 410 presiserer. Dette underbygges ved å påstå at siden
papirfremstillingssystemer er åpne, vil P CO2 være konstant. Vi vil imøtegå patenthavers
påstand med å vise til at løseligheten av gassen i væskefasen er direkte proporsjonal med
gassens likevektspartsialtrykk over væskefasen. Dette er en velkjent sammenheng som har fått
navnet Henrys lov, se side 292 og 293 i E5. E1 viser følgelig en sammenheng mellom løst
CO 2 i vannfasen og karbonatets løselighet ved forskjellige pH-nivåer, en sammenheng som er
relevant for alle vannsystemer. Det er ikke en forutsetning for denne sammenheng at væsken
er mettet på CO 2 -slik patenthaver hevder. Henrys lov angir kun en sammenheng mellom Pco 2
og hvor mye CO 2 som går i løsning.
Tilsvar mot E2
Vi fastholder vår oppfatning av E2 som gitt i innsigelsesbegrunnelsen. Vi er uenige i
patenthavers fremstilling av E2, og vil også tilføye at selv om vi legger patenthavers tolkning
av E2 til grunn, viser E2 at det er kjent å tilsette CO 2 til et papirfremstillingssystem som
bruker CaCO 3 som fyllstoff. Som patenthaver selv skriver, så senkes massens pH i E2 ved å
tilsette CO 2 . Da oppnår man at [Ca 2+ ] senkes omvendt proporsjonalt med økningen i [CO 3 2- ].
Dermed er det ikke grunnlag for å tolke E2 som ene og alene et problem rettet mot å løse den
basiske virkningen av karbonatet.
Dessuten, selv om patenthavers oppfatning av E2 skulle være riktig, er E2 foregripende for
krav 1, 22 og 29 inkludert mange underkrav fordi E2 har gjort det kjent å tilsette CO 2 til en
vandig massesuspensjon med pH under 8 og som inneholder fast kalsiumkarbonat. Det finnes
ingen trekk i dagens hovedkrav og i de fleste underkrav som avgrenser de i forhold til E2. E2
er også et papirfremstillingssystem i henhold til definisjonen i kravene, og er følgelig
nyhetsforegripende.
I tillegg vil selvsagt en fagmann finne motivasjon i E1 og E2 til å prøve om tilsats av CO 2 kan
løse problemet med at karbonatet går i løsning.
Tilsvar mot E3