Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 48
var tilfellet ettersom man fortsatt mer enn 50 år senere, når foreliggende oppfinnelse ble gjort,
ikke hadde innsett dette. Moe anser at hastighets-knekkpunktet i E1 skulle fungere også i et
papirsystem, det vil si at oppløsningshastigheten minsker dramatisk når pH stiger til 7.
Omvendt betyr dette at oppløsningshastigheten øker ved senkning av pH med karbondioksid
til under pH 7. Med hensyn til dette så er det forbausende at han tror at løselighetshastigheten
minsker i E2 på tross av at pH synker under knekkpunktets pH og hastigheten således burde
øke.
Angående E3, så ser Moe ingen prinsipiell forskjell mellom tilsetning av kationer (Ca) så som
i E3, eller anioner (CO 3 ) så som i den foreliggende oppfinnelse. Som nevnt over beror dette
på at Moe ikke tar hensyn til karbondioksidets pH-senkende virkning.
Angående E6, s anser Moe at det også der anvendes samme prinsipp som i oppfinnelsen. Moe
har ikke notert seg at i E6 tilføres ikke karbonater CO 3 2- i form av karbondioksid, men bare
som hydrogenkarbonater HCO 3 - . Han har heller ikke notert seg at i E6 tilsettes karbondioksid
etter at det er tilsatt metallhydroksid. Ved å anvende hydrogenkarbonater ifølge E6 justeres
pH til et område over 8 hvor kalsiumkarbonat faller ut. Ifølge oppfinnelsen synker pH til en
verdi under 8 hvor kalsiumkarbonat ikke faller ut, men løses opp.
Uttalelsen til Moe gir en verdifull innsikt i de teoretiske læresetninger som kan anvendes for å
forklare hvordan det er at oppfinnelsen fungerer på tross av at fagfolk i mer enn 50 år har
trodd at det var umulig.
Oppfinnelseshøyde
I sin argumentering mot oppfinnelseshøyde kombinerer Yara E2 eller E6 med E1 og/eller E2
og anser at en eller annen av disse kombinasjoner gjør oppfinnelsen åpenbar for en fagmann.
Yara påstår at det fremgår av E2 at løseligheten for kalsiumkarbonat avtar ved tilsetning av
karbondioksid. Som vi har nevnt ovenfor, så fremgår dette ikke av E2, og når E2 leses i
kombinasjon med E1 og/eller E7 er det svært usannsynlig at så skulle være tilfelle. I E2
senkes pH med karbondioksid til det pH-område hvor E1 (og D6) angir at løseligheten av
kalsiumkarbonat øker dramatisk. Til og med E7 angir at oppløsningen av kalsiumkarbonat
øker når innholdet av karbondioksid øker. Det er således klart for en fagmann at
karbondioksidinnholdet som anvendes i E2 var tilstrekkelig til å holde pH på et så lavt nivå at
limingen med alun og harpiks kunne lykkes. Noen oppfatning om at innholdet av
kalsiumioner skulle ha minsket, får fagmannen ikke, og dermed kunne fagmannen heller ikke
utnytte E2 + E1/E7 til å løse det problem som er løst i henhold til oppfinnelsen.
Yara anser at Patentstyrets første avdeling skulle ha misforstått fagmannens allmenne kunnskaper
og at fagmannen med hjelp av le Chateliers prinsipp enkelt kunne ha løst problemet.
Som det fremgår av vår redegjørelse så er le Chateliers prinsipp ikke alene avgjørende og
karbondioksid kan (slik til og med Moe konstaterer) både øke og minske oppløseligheten av
kalsiumkarbonat. Fagmannen i papirbransjen har vært overbevist om at et økt innhold av
karbondioksid betydde en sterkt øket oppløsning av kalsium. På bakgrunn av slik kunnskap
har det ikke vært åpenbart å anvende karbondioksid til å redusere oppløsningen.
Yara påstår at også en kombinasjon av E6 med E1 eller E7 skulle ha gjort oppfinnelsen
åpenbar. E6 handler slett ikke om å hindre at kalsiumkarbonat blir oppløst, derimot handler
E6 om å felle ut kalsiumkarbonat med karbonat- eller hydrogenkarbonationer ved alkalisk pH.
Yara påstår feilaktig at det i E6 tilføres karbonationer ved å tilsette karbondioksid. Dette er
ikke tilfellet. I E6 tilføres hydrogenkarbonationer med karbondioksid og da alltid i samband