Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 17
Sluttkommentar
Som det fremgår av ovenstående er oppfinnelsen ifølge patentkravene 1, 22 og 29 ny, og den
oppfyller kravene til oppfinnelseshøyde. Patentstyrets beslutning om å bevilge patent er
korrekt.
Vi anmoder om at innsigelsen avslås i sin helhet og at patentet opprettholdes i sin nåværende
form."
Patenthavers innlegg av 2007.08.23:
‖Yara har i sitt brev kommet med nye argumenter mot at det bevilges patent og har anført
ytterligere to dokumenter, E4 og E5, til støtte for sitt tidligere presenterte syn på betydningen
av E1. Innsigers nye argumenter er så kompliserte og baserer seg på så innviklede og
ubestemte henvisninger til fysikkens og termodynamikkens lover at et fullstendig svar på alle
nevnte punkter skulle lede til en svært lang og komplisert tekst. Vi velger derfor ikke å gå inn
i en detaljert diskusjon, men i stedet kommentere hovedtrekkene.
Som vi har anført tidligere, så gjelder E1 ikke papirfremstilling. E1 angår en teoretisk
betraktning av kinetikken ved oppløsning av kalsitt i naturen, basert på to ulike teoretiske
modeller. Med begge modeller blir kalsitt og rent vann i et lukket kar tilført karbondioksid
inntil det oppnås et forhåndsbestemt partialtrykk mellom 0.0 og 0.97.1 begge modeller blir
karbondioksidet tilført kontinuerlig slik at løsningen hele tiden er mettet med karbondioksid
ved det aktuelle partialtrykket. Dette er ikke tilfellet for oppfinnelsen ifølge patentet.
I modellen med fri drift får løsningens pH drive (stige) alt etter som kalsitten løses opp. Dette
er ikke tilfellet ifølge oppfinnelsen.
I modellen med statisk pH, motvirkes kalsittens pH-økende virkning ved å tilsette saltsyre slik
at løsningens pH holdes konstant. Dette svarer heller ikke til situasjonen ifølge oppfinnelsen.
Den kinetiske betraktningen ifølge E1 viser på figur 1 at ifølge modellen med fri drift får pH
et knekkpunkt som varierer mellom ca. pH 5.5 og pH 7 når karbondioksidets partialtrykk
varierer mellom 0.97 og 0.03. Under forsøkene med fri drift ble det aldri oppnådd noen pHverdi
på over pH 7. Oppfinnelsen gjelder derimot situasjoner når pH synker til pH 8 eller
under, det vil si et pH-område som ifølge modellen med fri drift ikke eksisterer.
I sin innsigelse benyttet innsigeren denne figur 1 til å forsøke å bevise at oppfinnelsen var
åpenbar. Vi viste i vårt svar at innsigers argumentering var feilaktig på mange vesentlige
punkter, blant annet fordi partialtrykket ikke varierer i åpne omgivelser, så som ved
papirfremstilling. Følgelig vil det ikke skje noen forskyvning i knekkpunktet for pH ved
papirfremstillingen i henhold til oppfinnelsen.
Nå forsøker innsiger ved hjelp av lovene innen kjemi, fysikk og termodynamikk (blant annet
gjennom en generell henvisning til E4 og E5) å bevise at vi tar feil. I realiteten viser innsiger
(kanskje utilsiktet) at oppfinnelsen ikke strider mot grunnleggende kjemi og fysikk. Det skal
også nevnes at det stadig bevilges patenter for oppfinnelser som følger naturens lover og som
allikevel anses å være nye og verdifulle fordi de løser nye eller gamle tekniske problemer.
Det innsiger anfører som åpenbart for fagmannen, er de facto en (delvis feilaktig) forklaring
på hvorfor oppfinnelsen kan fungere på tross av at fagfolk innen papirbransjen har ansett det å