Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 63
vann. Til tross for dette har ingen kommet på den tanke å anvende karbondioksid for å løse
problemet.
Fagmannen visste at syrer løser opp kalsiumkarbonat. Man visste at karbondioksid danner
syre i vann. Man visste spesifikt at karbondioksid markant øker løseligheten av kalsiumkarbonat,
slik det fremgår av D3 og D6. Karbondioksidets oppløsende innvirkning er blitt
utnyttet industrielt, slik det fremgår av D7. Det er gjort forsøk med karbondioksid og
konstatert at karbondioksid gjør kalsiumkarbonat uegnet ved papirfremstilling ved lavere pH,
slik det fremgår av D5. Man har også søkt andre utveier for å gjøre kalsiumkarbonat
anvendelig ved lav pH, slik det fremgår av D4 og E3, og de patentskrifter som disse henviser
til.
På den tiden den foreliggende oppfinnelse ble gjort, hadde fagmannen i bransjen en klar og
entydig oppfatning om at karbondioksid i vann er farlig for kalsiumkarbonat, fordi
karbondioksid øker oppløseligheten av kalsiumkarbonatet. Ikke noe av det som Yara har tatt
frem, viser at denne kunnskap skulle være gal. Kalsiumkarbonat har en løselighet i vann på 25
mg/l. I nærvær av karbondioksid stiger løseligheten i vann til ca. 1500 mg/l (D6). Dette til
tross for at le Chateliers prinsipp eksisterer og fungerer også i dette systemet.
Le Chateliers prinsipp hindrer altså ikke kalsiumkarbonat i å løse seg 60 ganger mer i nærvær
av karbondioksid enn i fravær av karbondioksid. Hvorfor skulle det da være åpenbart for
fagmannen at karbondioksid skulle løse problemet, slik som Yara hevder?
Yara anfører i sine kommentarer på side 3, nest siste avsnitt, at en fagmann vil se at
karbondioksid både har en surgjørende effekt som øker løseligheten av karbonatet, og en
motsatt effekt som via fellesioneeffekten motvirker løseligheten. Yara innrømmer at det ikke
var åpenbart for fagmannen hvilken effekt som skulle være den dominerende. Yara
innrømmer altså at det ikke var åpenbart for fagmannen at karbondioksid skulle løse
problemet. Tvert imot, alt som fagmannen i bransjen visste, pekte mot at karbondioksid ikke
skulle kunne løse problemet.
Yara anser at fagmannen i denne situasjonen skulle ha søkt etter informasjon som beskriver
hvilken av karbondioksidets to effekter som er den dominerende. Yara glemmer at
oppfinneren ikke befant seg i samme situasjon som Yara. Oppfinneren hadde ett problem,
nemlig oppløsning av kalsiumkarbonat og akkumulering av kalsiumioner i papirfremstillingssystemet.
Problemet var ikke koblet til karbondioksid. Ingen hadde foreslått at
karbondioksid kunne løse problemet. Det var ingen grunn til at oppfinneren skulle søke etter
artikler om virkningen mellom karbondioksid og kalsiumkarbonat, fordi karbondioksid ikke
inngikk i problemet.
Det var først etter at løsningen på problemet var funnet og løsningen het karbondioksid, at
fellesioneeffekten kom inn i bildet. Informasjonen i E1 og E7 kunne således være av interesse
først etter at oppfinnelsen var gjort.
Slik Yara svært riktig påpeker øverst på side 2 i sin kommentar, så inneholder patentskriftet et
avsnitt hvor oppfinnerne "antar" at karbonationene fra karbondioksid påvirker dissosiasjonen
av kalsiumkarbonat. Dette er gitt som en mulig forklaring på hvorfor oppfinnelsen fungerer,
til tross for at fagmannen opprinnelig mente at dette var helt usannsynlig.
Fellesioneeffekten gir altså en forklaring på hvorfor karbondioksid kan fungere på tross av en
utbredt og dyptsittende fordom i bransjen. Dette er en forklaring som er gitt etter at løsningen