Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 41
D6 viser at fagmannen visste at kalsiumkarbonatets oppløsning ikke er en lineær funksjon av
pH. Således konstaterer D6:
”The solubility of calcium carbonate as such is very small, only 25 mg/L, but significantly
higher in carbon dioxide containing waters, even 1500 mg/L. This is due to decomposition of
the bicarbonate formed in solution. If pH drops below 6.5–7.0, the solubility increases
dramatically.”
Fagmannens problem var ikke den dramatiske økningen i oppløsningshastigheten ved lav pH,
som diskuteres i E1, men problemet var at karbondioksid som sådan øker løseligheten fra det
minimale 25 mg/l til 1500 mg/l. Denne økende oppløsning skjer allerede når pH synker til
under 8, og den medfører uakseptabel akkumulering av kalsiumioner i papirfremstillingssystemet.
Med en slik kunnskap om øket oppløsning var det ikke åpenbart at man
kunne minske innholdet av frie kalsiumioner ved å tilsette karbondioksid.
Yara hevder at fagmannen kunne anvende figur 1 i E1 til å senke oppløsningshastigheten for
kalsiumkarbonat gjennom å tilsette en tilstrekkelig mengde karbondioksid til vannfasen. Det
Yara glemmer å påpeke, er at figur 1 viser at man kan forskyve hastighets-knekkpunktet mot
lavere pH ved å øke karbondioksidets partialtrykk. Siden partialtrykket for en gass i en
løsning er lik trykket som gassen har i likevekt med løsningen, kan man bare gjøre en
vesentlig endring i partialtrykket for karbondioksid når man opererer med et lukket system,
slik som i E1. Papirfremstilling foregår ikke i et lukker, men i et åpent system og derfor kan
figur 1 overhodet ikke anvendes på papirfremstilling.
Om man kunne øke karbondioksidets partialtrykk i et papirsystem og om prinsippene i E1
kunne appliseres direkte på et papirsystem, så skulle man i henhold til figur 1 kunne forskyve
hastighets-knekkpunktet med 0,5 pH-enheter (i rent vann til pH 6,5) gjennom å øke karbondioksidets
partialtrykk til en verdi som er 1000 ganger høyere enn luftens partialtrykk, dvs. til
p CO2 = 0,3. Dette er i og for seg en interessant informasjon, men den savner relevans for å løse
problemet med akkumulering av kalsiumioner ved en betydelig høyere pH-verdi i industriell
fremstilling av papir, hvor karbondioksidets partialtrykk er 0,0003.
Oppfinnelsen tar spesifikt sikte på å forhindre at kalsiumioner løser seg og akkumuleres i
væsken. I E1 får pH drive fritt og mette systemet med kalsiumioner. Om pH driver og
systemet mettes med kalsiumjoner ved papirfremstilling, så er dette et tegn på at oppfinnelsen
ikke fungerer. Det foretrukne pH-område ifølge oppfinnelsen ligger straks under pH 8, og
fortrinnsvis mellom 7,5 og 7. Det er vesentlig for papirprosessen at pH forblir stabil. I
papirprosessen får ikke pH "drive fritt" til et eller annet knekkpunkt, om nå dette skulle ligge
ved pH 5,5 eller 7,0 som på figur 1 i E1.
E1 er derfor verdiløs når det gjelder å vurdere patenterbarheten av oppfinnelsen ifølge det
foreliggende patent.
Betydningen av E2
E2 er en publikasjon som er behandlet utførlig av patentmyndigheten i EPO, USA og Norge.
Den foreliggende oppfinnelse er av alle disse ansett å være ny og vise oppfinnelseshøyde over
E2. Vi viser igjen til vårt svar under saksbehandlingen i Patentstyret, samt til vårt svar i
innsigelsesprosessen, og vi viser til Patentstyrets redegjørelse i avgjørelsen av 17. desember
2008.