Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 28
S21 (Siste avsnitt tredje siste side i avgjørelsen): ‖En fagmann innen treforedling kjenner til
reaksjonen der CaCO 3 løses: CaCO 3 Ca 2+ + CO 3 2- ... Fagmannen vil også se at i en
løsning som inneholder kun CaCO 3 , Ca 2+ og CO 3 2- , kan likevekten forskyves i ønsket retning
ved å øke mengdene av en av komponentene.‖
Her har Patentstyret kommet frem til en forståelse som er helt i tråd med grunnleggende
kjemiforståelse, slik som det bl.a. fremgår av E4 og E5. Men så fortsetter avgjørelsen med:
S22 (Første avsnitt nest siste side i avgjørelsen) ‖I en papirsuspensjon vil det i tillegg være et
stort antall additiver (fyllstoff, retensjonsmidler, pigmenter og lignende). Alle disse
komponenter vil påvirke likevekten på en uforutsigbar måte. I E1 har man et lukket system,
fritt for forstyrrende komponenter og dermed et helt annet system enn det som er tilfelle i
foreliggende oppfinnelse. Det er således ingen grunn for en fagmann å anta at CaCO 3 i et
papirsystem vil følge kurven på figur 1 i E1.‖
Dette er en tolkning av fagets alminnelige kunnskap som etter innsigers mening bryter med
elementær kjemiforståelse, og som dersom den blir stående vil danne en tolkningspraksis hvor
en del av kjemifagets alminnelige kunnskap blir utestengt fra patenterbarhetsvurderinger.
Dette er derfor et spørsmål som har prinsipiell betydning.
Det er standard prosedyre innen naturvitenskapelig forskning å utføre undersøkelsene på
reduserte systemer hvor man sikrer seg best mulig mot potensielle forstyrrende faktorer. Da
får man en sikrest mulig kartlegging av grunnleggende egenskaper til det system som
undersøkes. Store deler av løselighetsdata, fasediagrammer, likevektskonstanter etc. som er
samlet i håndbøker og materialteknologiske oppslagsverk er utarbeidet på denne måte.
Dersom det var slik at disse undersøkelser ikke har overføringsverdi til mer sammensatte
systemer, betyr det i ytterste konsekvens at faghåndbøker, lærebøker og andre kilder som gir
informasjon om fundamentale egenskaper ikke kan brukes ved evaluering av reelle systemer
ute i den praktiske verden fordi der har man så godt som aldri rene systemer. Satt på spissen
har tolkningspraksisen til Patentstyrets 1. avdeling annullert le Chateliers prinsipp for alt
annet enn rene modellsystemer når de hevder at en fagmann ikke ville forvente at den
elementære løselighetsreaksjonen for kalsiumkarbonat ikke vil påvirkes som forventet ut fra
le Chateliers prinsipp når dette foregår i en papirmaskin.
Patentstyret har rett i at det kan være andre ioner tilstede i en massesuspensjon som kunne
tenkes fundamentalt å ville endre karbonatets løsningsforløp. Men det er ikke det som er
avgjørende her, det avgjørende er fagmannens forventninger til informasjonen fra E1 og andre
rent vitenskapelige undersøkelser på karbonatets løsningsegenskaper. Rent konkret i dette
tilfelle, vil fagmannen forvente at E1 gir anvendbar informasjon om karbonatets
løsningsforløp i en papirmasse?
Etter innsigers mening er svaret et ubetinget ja, fordi det er en normal hverdagslig prosedyre
for en fagmann innen kjemiteknikk å søke informasjon fra håndbøker, fasediagrammer,
oppslagsverk når man skal vurdere/estimere effekter i reelle systemer. Fagmannen vet at
mesteparten av de data og informasjon som hentes ut av disse kilder er utarbeidet ved
undersøkelser av rene modellsystemer. Derfor betyr det faktum at data/informasjon fra slike
kilder blir brukt i fagmannens normale virke, at fagmannen forventer at data/informasjon
fremkommet i rene modellsystemer vanligvis er relevant og kan anvendes i det praktiske liv.
Denne oppfatning finner støtte i en uttalelse utarbeidet av førsteamanuensis Størker Moe ved