Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 86
står overfor det tekniske problem til å modifisere eller tilpasse den nærmeste teknikkens
stilling slik at det oppnås noe som faller innefor kravenes omfang.
Som nevnt i vårt brev av 23. februar 2010 er innsiger av den oppfatning at en fagmann som i
1998 ble satt til å løse problemet med å hindre uønsket akkumulering av Ca 2+ (aq) som følge
av for stor oppløsning av kalsiumkarbonat i moderat sure papirmasser, finne ledetråder i kjent
teknikk som gjør at vedkommende med en rimelig forventing om suksess ville prøve tilsats av
CO 2 til papirmassen.
Dette følger direkte av at første punkt i å løse dette problem er å innhente litteratur som
omhandler kalsiumkarbonatets kjemi og løselighet som funksjon av pH. Der vil fagmannen
finne E1 og E7 som viser at det er mulig å bruke tilsats av CO 2 for å vesentlig redusere
oppløsningen av karbonat ved moderat sur pH. E1 og E7 gir begge et motiv for å bruke CO 2 -
tilsats for å løse gjeldende problem.
Det er også rimelig å forvente at fagmannen vil søke etter litteratur som omtaler bruk av
kalsiumkarbonat som fyllstoff i papirmasser. I dette søk vil fagmannen finne E2 som viser at
CO 2 er brukt i papirmasser og (som det er redegjort for ovenfor) at denne tilsats har medført
en reduksjonsgrad av karbonatet med en faktor 10 til 1000 ved det aktuelle pH-området enn
det man får uten å bruke CO 2 . Dette er en klar og tydelig ledetråd som motiverer fagmannen
til å prøve samme løsning på dagens papirmasser.
Det er også rimelig å forvente at fagmannen vil søke etter kjent litteratur som omtaler
problemet med for høy dannelse av Ca 2+ -ioner i papirmasser for å undersøke hva andre har
gjort for å løse dette problem. Dette søk vil avdekke E6 som viser at man kan løse dette
problem, dvs. vesentlig redusere [Ca 2+ ] ved å tilføre papirmassen CO 3
2-
og/eller HCO 3 - -ioner
til papirmasser med pH like under 8. Det opplyses i E6 at man kan danne effektive mengder
av de ønskede CO 3 2- - og/eller HCO 3 — ioner ved å tilsette CO 2 til papirmassen. Dermed gir
også dokument E6 en klar ledetråd som motiverer fagmannen til å prøve tilsats av CO 2 som
løsning på problemet med for høy oppløsningsgrad av kalsiumkarbonat.
Fagmannen hadde m.a.o. fire dokumenter tilgjengelig i 1998 som fortalte at ved pH i området
6–7, er det mulig å redusere oppløsningen av karbonatet med flere tierpotenser ved å tilsette
CO 2 til vannfasen. E2 og E6 viser at dette gjelder også for papirmasser. E6 viser videre at
dette er en mulig løsning på problemet med for høye nivåer av Ca 2+ (aq) i papirmaskinen.
Dette kan etter innsigers mening vanskelig oppfattes på annen måte enn at kjent teknikk ga
fagmannen et klart og tydelig motiv for å prøve tilsats av CO 2 til papirmassen.
Innsiger har i brev av 23. februar 2010 gitt en detaljert redegjørelse basert på
problemløsningsmetoden for hvorfor dokument E1 (og E7), E2 og E6 motiverer fagmannen
til å ville prøve tilstats av CO 2 . Patenthaver har valgt å ikke kommentere denne argumentasjon
på annen måte enn å gjenta tidligere argumenter om at innsiger har misforstått innholdet i
dokumentene. Innsiger opprettholder denne tidligere argumentasjon, og avgrenser dette tilsvar
til å kommentere hvorfor vi mener patenthaver prøver å etablere en feil oppfatning av
innholdet i E2, E6 og E1.
Med E2 som utgangspunkt
For dokument E2 påstår patenthaver at den korrekte måten å oppfatte sitat S13 (se ovenfor) er
at CO 2 senker pH; patenthaver hevder at ‖Fagmannen vet at karbondioksid har en pHsenkende
egenskap. Det finnes ingen årsak til å søke noen annen forklaring på pHsenkningen.‖.
Som redegjort for i avsnittet om nyhet ovenfor er dette fra et kjemifaglig ståsted en feilaktig
påstand, som antagelig baseres på at patenthaver betrakter CO 2 -ets effekt på systemet isolert
(uten å inkludere karbonatets respons). Patenthavers argument unnlater å ta i betraktning