Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 39
D7) at de leverer et effektivt system for å dosere CO 2 i bløtt vann for å øke hardheten, det vil
si øke Ca 2+ .
Nøyaktig de samme kjemikalier (CO 2 og Ca(OH) 2 ) som anvendes til å gjøre vann hardere ved
å øke innholdet av Ca-ioner, anvendes ved papirfremstillingen til å minske, dvs. felle ut, Caioner
i form av CaCO 3 . Produktet kalles PCC og reaksjonen fungerer i overensstemmelse med
prinsippet Ca(OH) 2 + CO 2 CaCO 3 ↓ + H 2 O (pilen ↓ viser att CaCO 3 felles ut i fast form).
Denne PCC-utførelse anvendes fortsatt, for eksempel i overensstemmelse med D4, og Yara
selv angir på sine hjemmesider at de leverer CO 2 for anvendelse ved PCC-fremstilling (se
utskrift fra internett, vedlagt som D8).
Kjemien rundt kalsiumkarbonat og karbondioksid er kompleks, og oppløsninger og utfellinger
av kalsiumkarbonat avhenger ikke bare av mengden CaCO 3 og ionene Ca 2+ , CO 3 2- og HCO 3 - ,
men løsningens pH spiller også en avgjørende rolle om kalsiumkarbonat skal felles ut eller
løses opp. I tillegg innvirker trykk, temperatur, omrøring og øvrige ioner. Moderne forskning
gjort delvis etter innleveringsdagen for det foreliggende patent, bekrefter at organiske
substanser, og spesielt fibrer i væsker ved papirproduksjon, øker løseligheten av
kalsiumkarbonat.
Dr.ing. Moe konstaterer i sin uttalelse (E8, side 5) at karbondioksid både kan øke og minske
løseligheten av kalsiumkarbonat. Angående papirfremstilling så noteres i D6 at løseligheten
av CaCO 3 i vann er lav, ca. 25 mg/l, men løseligheten påvirkes av andre ioner i løsningen, og
løseligheten er 60 ganger høyere, det vil si 1500 mg/l, i nærvær av karbondioksid.
Ingen av de teoretiske kunnskaper som Yara eller Moe fremfører er nye. Problemet med oppløsning
av kalsiumkarbonat ved nøytral og sur pH har også vært kjent i mer enn 50 år.
Fagfolk i bransjen har således hatt tilgang til alle de fakta som Yara har tatt frem. Det har
således ikke vært mangel på ønske om å løse problemet, slik det fremgår av blant annet D4 og
E3, og den tidligere kjente teknikk nevnt i disse patentskrifter. Tross dette har en hel
industrigren, det vil si papirindustrien, levd i den faste tro at kalsiumkarbonat ikke egner seg
for surt og nøytralt miljø. Siden man visste at karbondioksid øker oppløseligheten av
kalsiumkarbonat sterkt, var det ingen som kom på å forsøke å anvende karbondioksid til å
redusere oppløseligheten av kalsiumkarbonat ved papirfremstilling.
Et kjennetegn på oppfinnelseshøyde er at oppfinnelsen løser et lenge uløst problem som andre
ikke har klart å løse. Et annet sterkt tegn på oppfinnelseshøyde er at oppfinnelsen går mot de
fordommer som eksisterer i bransjen. Et tredje tegn på oppfinnelseshøyde er at oppfinnelsen
tilfredsstiller et lenge følt behov.
Yara anfører selv på side 15 i sin klage at et lenge følt behov indikerer at en oppfinnelse ikke
er opplagt. Yara mener at det lenge kjente behovet i dette tilfelle ikke indikerer at
oppfinnelsen har oppfinnelseshøyde fordi det ikke fantes noen aktivitet innen papirfaget med
hensyn til å anvende kalsiumkarbonat. Dette skulle ifølge Yara bevises ved at det bare finnes
nye dokumenter (under 10 år eldre enn den foreliggende oppfinnelse) hvor problemet omtales.
Yara tar feil. Vi viser til dokument D5 som er fra 1982, og til dokument D4 som nevner blant
annet US 4219590 fra 1977 og JP 030812-82 fra 1982, hvor det forsøkes å syrestabilisere
kalsiumkarbonat (se D4, spalte 2 og 3). Det har således ikke vært mangel på aktivitet når det
gjelder å forsøke å anvende kalsiumkarbonat i surt og nøytralt miljø. Problemet som Yara nå
påstår er åpenbart for fagmannen, kunne ikke løses på tross av gjentatte forsøk og et sterkt
behov.