Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 35
Vi vil derfor nedlegge en påstand om at E1 eller E7 i kombinasjon med E6 gir en fagmann
motiv til å prøve å løse problemet med uakseptabel oppløsning av kalsiumkarbonat i moderat
sure masser med å tilsette en tilstrekkelig mengde karbondioksid. Fagmannen hadde i 1998 to
eksempler, fra E2 og E6, på at det fungerer å syrestabilisere kalsiumkarbonat i papirmasser
med pH i området 6 – 7, i tillegg til to vitenskapelige publikasjoner, E1 og E7, som viser at
rene vannsystemer utviser samme oppførsel. En av disse publikasjoner E6, viser til og med et
eksempel på dagens papirfremstillingssystemer med dagens limingsmetoder. Det er derfor
etter innsigers mening opplagt at fagmannen i 1998 hadde motiv masse med en rimelig
forventning om å lykkes fra kjent teknikk til å prøve om tilsats av karbondioksid til
papirmassen ville løse problemet med uakseptabel løsning av karbonatet. Ergo har ikke
oppfinnelsen i NO 319 410 oppfinnelseshøyde over kjent teknikk.
Vi vil derfor nedlegge en påstand om at E1 eller E7 i kombinasjon med E6 gir en fagmann
motiv til å prøve å løse problemet med uakseptabel oppløsning av kalsiumkarbonat i moderat
sure masser med å tilsette en tilstrekkelig mengde karbondioksid. Ergo har ikke oppfinnelsen i
NO 319 410 oppfinnelseshøyde over E6 i kombinasjon med E1 eller E7.
Konklusjon
Innsiger er av den oppfatning at Patentstyrets 1. avdeling har lagt til grunn en feilaktig
forståelse av innholdet i E2. E2 er en publikasjon som viser at i et papirfremstillingssystem
kan man syrestabilisere kalsiumkarbonat ved pH 6–7 ved tilsats av en tilstrekkelig mengde
karbondioksid og på den måte unngå uønsket grad av oppløsning av saltet. E2 viser at
karbonatets løselighet avtar vesentlig i moderat sure papirmasser ved dette trekk.
Innsiger er av den oppfatning at Patentstyrets 1. avdeling har lagt til grunn en feilaktig
forståelse av fagets alminnelige kunnskap. Bruk av elementær likevektslære og reaksjonskinetikk
må forventes å høre innunder fagets alminnelige kunnskap innen kjemiteknikk også
når denne kunnskap anvendes på reelle sammensatte systemer. I NO 319 410 har fagmannen
som var satt til å løse problemet med en uønsket grad av oppløsning av et salt i papirmaskinen
brukt le Chateliers prinsipp til å løse problemet, og oppnådd et resultat som er helt i samsvar
med hva man kan forvente ut i fra dette prinsipp.
Utover den alminnelige kunnskap i faget hadde fagmannen også to eksempler fra papirindustrien,
E2 og E6, som viste at tilsats av karbondioksid vil gi fast kalsiumkarbonat ved
moderat sure masser, og fagmannen hadde to eksempler fra rene modellsystemer, E1 og E7,
som viste at også der vil man oppnå vesentlig redusert løselighet av karbonatet i disse pHområder
ved tilsats av karbondioksid.
Fagmannen som var satt til å løse problemet med uønsket løselighet av kalsiumkarbonat i
moderat sure løsninger hadde en teoretisk forståelse som gjør at han/hun bør forvente at tilsats
av karbondioksid ville løse dette problem, og han/hun hadde i tillegg fire eksempler i kjent
teknikk på at teorien fungerer som antatt.
Rent konkret er innsiger av den oppfatning at nyheten til kravene i NO 319 410 er foregrepet
av E3 og E2, og subsidiært at E2 eller E6 i kombinasjon med E1 og/eller E7 gjør oppfinnelsen
definert i kravene i NO 319 410 opplagt for en fagmann. Vi legger derfor ned følgende
påstander:
1) Vi ber 2. avdeling ta en prinsipiell stilling til relevansen til viten funnet i
vitenskapelige artikler utarbeidet for rene modellsystemer når informasjonen skal
anvendes på reelle praktiske systemer.